– Vi mener det er på tide å utfordre disse institusjonene til å ta en tydeligere rolle i Trondheims øvrige kulturliv, sier kommunaldirektør Morten Wolden.
I forrige uke sendte Trondheim kommune ut et statusdokument som grunnlag for en ny Kommunedelplan for kunst og kultur ut på høring. I dokumentet kommer det frem at byens fire største kulturinstitusjoner – Trondheim Symfoniorkester (TSO), Trøndelag Teater, Museene i Sør-Trøndelag (MiST) og Olavsfestdagene – mottar et driftstilskudd på til sammen 49,2 millioner kroner.
LES PÅ PLUSS: Trondheim brukte minst kulturpenger av storbyene
Det tilsvarer 69 prosent av tilskuddspotten for 2015, som til sammen er på 71,2 millioner kroner.
En konsekvens av at kommunens kulturbudsjett i stor grad er bundet opp i trepartsavtaler (med stat og fylkeskommune) og årlige overføringer via egen post, er begrensede muligheter til å gjøre særlige prioriteringer og satsinger, heter det i dokumentet.
Forsterke og stimulere
Det ligger i dag ingen særlige føringer for bruken av pengene. I statusdokumentet foreslår rådmannen derfor at kommunen bør stille strengere krav, slik at institusjonene kan bidra mer til å løse utfordringer i det øvrige kulturlivet i byen.
Aktuelle føringer kan være:
• Støtte opp om og stimulere det lokale frilansfeltet, lokale kunstnere og utøvere.
• Stimulere til oppdrag for lokale komponister, dramatikere og tekstforfattere.
• Forsterke arbeidet med nyskaping og publikumsutvikling for å nå flerkulturelle minoritetsspråklige publikumsgrupper.
• Programmere konserter og utstillinger rettet mot barn.
• Synliggjøre Trondheim som studie-, forsknings-, teknologi- og kunnskapsby.
– Moderate føringer
– Flere av institusjonene gjør dette delvis i dag også, men vi trenger en mer strategisk tilnærming til hvordan de kan gi mer tilbake. Det bør ligge en plan til grunn for det, sier Wolden.
LES PÅ PLUSS: - Dramatisk for kultur- og idrettslivet
Rådgiver i rådmannens fagstab, Knut Kvaran, mener Trondheim har et godt og variert kulturtilbud. Samtidig finnes det en del utfordringer for hvordan man skal utvikle kulturbyen videre.
– Det er det vi prøver å synliggjøre i dokumentet. Vi foreslår fire fokusområder. Hvis vi skal utvikle oss innenfor disse, kan det være aktuelt med enkelte føringer. Det må i så fall gjøres i samarbeid med institusjonene og de andre offentlige bidragsyterne, sier Kvaran, som kaller de foreslåtte føringene moderate.
Direktør for Olavsfestdagene Petter Myhr sier festivalen allerede leverer godt på alle føringer som nevnes. Han ser ikke hensikten med å innføre nye føringer fra rådmannen i tillegg.
– Nok føringer allerede
–Vi har både egne vedtekter og knutepunktkriterier å forholde oss til, og har sånn sett ikke behov for å få enda flere føringer på det vi skal drive med, sier Myhr, og nevner bidrag fra Trondheim Voices og Wild at Art, Trondheim Sinfonietta og Trondheim Symfoniorkester, Rasmus Rohde, Ragnhild Sølvberg og Kari Rueslåtten som eksempler på lokale samarbeid.
– Men det må ikke bli sånn at vi styres mot å hyre lokale kunstnere fordi de er lokale, kvaliteten må alltid være avgjørende. Skal føringene forstås slik at vi skal hyre lokale utøvere fordi de er lokale, blir det feil. Det vil alle tape på, sier han.
– Kvalitet avgjørende
Også teatersjef Kristian Seltun mener kvalitet bør være det avgjørende.
– Det skal godt gjøres å være en stor organisasjon uten å tilfredsstille de punktene der. Men jeg ville aldri ha prioritert en frilanser fra Trondheim om en i Oslo hadde vært dyktigere. Vi går først og fremst etter kvalitet, og det kommer vi til å fortsette med, sier Seltun.
Myhr undrer seg over forslaget om at alle aktørene skal «synliggjøre Trondheim som studie-, forsknings-, teknologi- og kunnskapsby».
– Hvorfor i all verden er ikke Trondheim som kirkelig kraftsentrum nevnt? Olavsfestdagenes hovedoppgave er «å styrke Trondheim som et nasjonalt kirkelig- og kulturelt kraftsentrum». Det er litt pussig om vi også skal få som føring å synliggjøre Trondheim som teknologi- og kunnskapsby. Selv om det er helt naturlig for oss å spille på det siste også. Det var nettopp derfor vi arrangerte et møte mellom leder for kunnskapskatedralen NTNU, rektor Gunnar Bovim, og leder for troskatedralen, preses Helga Haugland Byfuglien, på fjorårets Vestfrontmøte.
