År: 1856
Stikkord: Ibsen i Trondheim
«Om dets verd som dramatisk kunstværk er Meningerne forskjellige,» het det i Trondhjems Adresseavis etter visningen av «Gildet paa Solhoug» våren 1856.
Stykket ble fremført som gjestespill av Det norske Theater i Bergen, der Ibsen var teatersjef. Ensemblet var kommet til Trondheim i mars og fremførte i løpet av drøyt to måneder en lang rekke skuespill, det meste i en lett sjanger. Komedier, syngespill og vaudeviller var det som traff publikum best. Noe av dette var klassiske stykker, som Shakespeares «As You Like It», fremført under tittelen «Livet i Skoven», mens mye var lettbente samtidsstykker, med titler som «Hr. og Fru Møller», «Abekatten», «En italiensk Straahat» og «Soldaterløier».
Adresseavisen 250 år i samtiden - alle sakene her
Tidens smak
Som teatersjef og instruktør rettet Ibsen seg for det meste etter tidens smak, men supplerte repertoaret med noe mer alvorlig og lødig dramatikk. Blant annet spilte ensemblet Andreas Munchs «En Aften på Giske» i tillegg Ibsens eget nye historiske drama, «Gildet paa Solhoug». Ifølge Adresseavisens anmelder hadde stykket «særdeles smukke Enkeltheder», men samlet altså ikke publikum til noen entydig positiv dom.
Det gjestende ensemblet hoppet fra det ene til det andre og fremførte et imponerende antall stykker i løpet av den perioden de oppholdt seg i Trondheim. Avisens anmeldelser var gjennomgående svært positive og avspeilte åpenbart publikums dom. Av mindre innvendinger fra avisens anonyme anmelder var at skuespillerne ofte trakk seg noe tilbake på scenen, uten å henvende seg godt nok til salen. Blant det mest positive var ensemblets bruk av norsk språk, ikke dansk, og at dette fungerte godt som scenespråk.
Variert meny
Mange av stykkene ble fremført bare én gang, slik at teatrets abonnenter stadig kunne oppleve noe nytt, med forestillinger både tre og fire ganger per uke. «Gildet paa Solhoug» skulle trolig etter planen også bare oppføres én gang. Men en innsender i avisen fremførte «et meget almindelig Ønske» om gjenoppførelse av stykket. Og slik ble det, med ny forestilling 25. mai og med lystspillet «Min Lykkestjerne» som «oppvarming» før Ibsen tok publikum med til 1300-tallet. Totalt varte en slik teaterkveld fra kl. 19 til 22.15 og kostet 60 skilling på balkong, 48 i parkett og 24 skilling på galleriet. For barn var prisen 36 skilling på balkong og 30 i parkett.
«Gildet paa Solhoug» var skrevet sommeren 1855 og ble urfremført på Bergens Theater 2. januar 1856. I Christiania (Oslo) ble det første gang vist 13. mars samme år. I Bergen og Trondheim ble det brukt musikk av F.G. Schediwy til stykket, som for øvrig var det første av Ibsens skuespill som ble vist utenfor Norge, i Stockholm i 1857 og i København i 1861.
Henrik Ibsens besøk i 1856 var for øvrig ikke det første i Trondheim. I mars 1854 ankom han også byen som leder for Det norske Theater, eller «det bergenske Theater» som det også ble kalt. Da skrev han seg inn på Hotel de Bellevue i Nordre gate 17 (det nordøstre hjørne Nordre gate/Olav Tryggvasons gate (daværende Strandgaden), der Georgine Sylow var vertinne. På scenen i Prinsens gate ledet han sine skuespillere, blant dem Johannes og Louise Brun, Jacob Prom, Carl Hansen, Harald Nielsen, Elise Berg og Fredrikke Jensen, gjennom 18 forestillinger. Blant det som ble spilt var Holberg-komediene «Henrik og Pernille», «Jacob von Thyboe» og «Jeppe paa Bierget».
Adresseavisen var også da naturlig nok til stede – og var klar i sin dom: Instruktøren var åpenbart en dyktig mann.
