Når Lånkerevyen hopper opp på scenen, hopper de etter seg selv. Til nå har de hanket inn hele tjuefem priser under NM i revy på Høylandet, deriblant nesten samtlige priser under fjorårets festival. Før sommeren stakk de av med tre priser under Midtnorsk mesterskap i revy i Hemne.
I april høstet de stående applaus og seks øyne på terningen i Olavshallen. De må tilbake dit. Enkelt og greit.
«En drøm» er en langt strammere og bedre revy enn fjorårets «Lånkerevyen i 3D». Fremdeles beveger de seg mellom den klassiske nummerrevyen og innslag med mer absurdistisk sjangerlek.
Man får brodd, noe tankevekkende, rent komisk spetakkel, metahumor, rare figurer og storslått koreografi, alt det gjengen fra Lånke mestrer og som publikum elsker dem for.
Under helgens premiere brukte de litt tid på å spille seg og publikum varme. De virkelig snertne tekstene med de mest treffsikre punchene, lot vente på seg. Dermed ble utøverne også litt forsiktige i fremføringen.
Med innslaget «Kommunesammenslåing» løsnet det. Uforutsigbarheten i tekstene og regien fikk mer plass. Etter det satt det som en ganske så fornøyelig drøm.
Flere av skuespillerne får briljere på scenen enn i fjor. Malin Bremseth storspiller. Anne Berit Sivertsen har solid scenepondus og serverer replikkene på elegant vis. Marthe Nygård leverer meget godt.
Christer Nilsen er en herlig spilloppmaker med komisk teft.
Tomas Woldseth har ikke med seg fast makker Pål Thyholt, noe han tjener på. Nå er han ikke veggen Thyholt spiller mot. Woldseth både server og smasher inn sine komiske poenger. I år bruker han langt mer energi enn tidligere. Han er rett og slett knallgod.
I «En drøm» er det flere innslag som vil kunne røske inn priser under neste humorfestival.
«Mareritt», en frydefull harselas med Trump, sitter som et skudd. «Pokemon Go» gnistrer. «Sukking og sånn» er deilig tøysete, det samme er «Bank-ran» og «Bildet».
«Tragisk teater» er Lånkerevyen på sitt mest tøysete og lekne. Hvordan i all verden kommer de på det?
Tekstforfatterne kan fremdeles krydre innslagene med litt flere uventede poenger. Alt trenger ikke være så riktig, så lenge de har kontroll på galskapen. Og det har de i år. Dette er kontrollert galskap. Da er Lånkerevyen på sitt beste.
Harald Morten Bremseth kan i år feire 30 år på scenen med Lånkerevyen. Vi får håpe det blir tretti til. Han var, som alltid, i komisk storslag.