Flere har de siste månedene kritisert NRK P3 for å ha en for snever musikkprofil.
Debatten startet med en kronikk i musikkmagasinet Gaffa i kjølvannet av prisutdelingen P3 Gull. Der skrev Universitas-journalist Peder Ebbesen at kanalen framstår som et «kartell» og en «eksklusiv klubb» for spesielt inviterte artister.
Senere fulgte musiker og produsent Matias Tellez opp med en krass kronikk i Dagbladet, der han hevdet at P3 har «en makt som kan minne om en diktaturstat hvor en ikke tør å kritisere lederne i frykt for å bli svartelistet».
Han skrev også at han hadde blitt rådet av andre i bransjen til ikke å uttale seg, fordi det ville skade hans egen karriere. «Dette bekrefter min og andres oppfatning av hvordan P3 utøver makt», konkluderte han.
Da Tellez møtte musikksjef i P3 og MP3 Mats Borch Bugge og programleder for NRK Urørt Eirik Høsøien Havelin til debatt på Trondheim Calling fredag ettermiddag, var tonen langt mer gemyttlig – selv om frontene var steile.
ANMELDT: Det luktet storhet av Jonas Skybakmoens solodebut på scenen
Backet Sigrid siden 2013
Tema for debattmøtet var «Hvordan jobber NRK med norsk musikk», men det var diskusjonen rundt kanalens musikkprofil som tok mesteparten av tiden.
Borch Bugge medga at P3 får mye kritikk, og at han synes det er naturlig, all den tid det er deres ansvar at unge skal få et adekvat radiotilbud. Men kanalen har også mye å glede seg over, mente han.
- Som Sigrids internasjonale suksess akkurat nå, en artist vi har vært med på å backe siden starten i 2013, sa han.
Noe av det Tellez var kritisk til, var at spillelistene på kanalen er for smale og har for lite norsk musikk, og at de bare har hatt to musikksjefer de siste 15 årene.
Før Borch Bugge tok over i 2009, var det Håkon Moslett som var sjef. Det var med Moslett kommersialiseringen av kanalen begynte, sa Tellez.
ROCKSAGT: Jeg har sett fremtiden for rocken i Trondheim, og navnet er ...
- Spill flere norske artister!
- Da Moslett tok over, nådde ikke P3 ut til unge folk i Norge. Det han gjorde var et svar på det. For å løfte de små artistene må vi også treffe de som vil høre Astrid S og Cezinando. For å kunne være viktig, må vi ta på alvor dem som representerer bredden, sa Borch Bugge.
I 2017 spilte P3 48 prosent norsk musikk, noe som er rekord. Kravet er at de spiller minst 40 prosent. Hvorfor spiller dere ikke 80 prosent, ville Tellez vite.
- Jeg er usikker på om det ville vært en bra løsning. Det gis ut mye bra norsk musikk, men ikke jevnt året rundt år etter år. Vi tror låtene fra de etablerte musikerne bidrar til å løfte den smale musikken, sa musikksjefen.
Tellez benyttet anledningen til å rose kanalen for serien «Skam».
Låtene hennes spilles milliarder av ganger - og lages i Trondheim
- Ingen sanksjoner
- Der lyktes dere. Dere når målgruppen, det er nyskapende og serien hadde et liv utenfor tv-skjermen. Jeg tenkte: Shit, er dette norsk? Dere fikk hvermannsen til å digge Nils Bech, og utsatte dem for noe de ikke visste de likte. Hvorfor gjør dere ikke det oftere? spurte Tellez.
- Det er vanskelig å klare det på radio. Vi har ikke lyktes med å etablere Nils Bech som en artist på P3. I helgene spiller vi låter fra en egen morgenliste der vi prøver å etablere slike øyeblikk. Nylig fikk jeg mail fra en person på en psykiatrisk institusjon som skrev at det hadde reddet livet hans, sa Borch Bugge.
Kritikken mot kanalen har vært et stort tema i redaksjonen, fortalte han. Og få kjenner seg igjen i beskrivelsene. Men de tar gjerne imot innspill til hvordan de kan virke mer åpen utad.
- Jeg tror det er mange som ikke vet hvordan vi opererer. Kanskje er det noen som opplever at de ikke er blitt spilt. Det å stå opp mot NRK P3 er sunt og bra, så lenge man gjør det på en skikkelig måte. Det er ingen som sanksjoneres av den grunn, sa Borch Bugge.
ANMELDT: Upolert og ujevnt – men talentet er stort