Å åpne den største scenen på Pstereo i regn på en torsdag ettermiddag for et band fra Australia med to EP-er og et sommerfersk debutalbum bak seg, er en vanskelig setting. Det hjelper betraktelig å være et band med ganske mye å spille på og et av årets klart beste debutalbum i klassen gitarbasert indierock med «Hope Downs».

Rolling Blackouts Coastal Fever fra Melbourne låter kanskje mer som lyden av 1984 enn av framtiden, men som alle deres tre plateutgivelser i stort og smått, er de et band som låter bedre og mer interessant jo mer du hører på dem.

De startet med «Clean Slate» fra fjorårets EP hvor to av de tre gitaristene, vokalistene og låtskrivere i bandet, Tom Russo og Fran Keaney, delte sangen mellom seg. Alt som andre sang kom en av årets beste låter, uansett sjanger, «Talking Straight», med Joe White i front.

Det skal ikke så mange hender til for å regne opp flotte band med tre gode låtskrivere som også kan synge. RBCF har likevel rent musikalsk mye mer til felles med sine australske forbilder i to-låtskriver-bandet The Go-Betweens enn sine britiske kolleger i tre-låtskriver-ensemblet Teenage Fanclub.

Gitarist og låtskriver nummer to er Tom Russo.

Keany på akustisk gitar og Russo og White på el-gitar gir bandet mer tynge enn gitarpopband flest. Det kommer særlig til sin rett når gjengen, som blant annet teller to brødre og et søskenbarn, trekker sammen foran trommisen, ser på hverandre og kaster seg inn i instrumentalpartier som får ekstra glød av den åpenlyse gleden av å spille sammen uten sikkerhetsnett.

Måten Russo og White fletter elektriske gitartoner på gir klassisk popmusikk med hvit støy. Om de ikke har sett det på tv, så har de nok sannsynligvis hørt på Television. I stedet for å gå mot det tunge, utflytende, balanserer de heller mot det lette, spretne, med en popfølelse over refreng og samsang i dynamisk kontrast til resten. Det gir sanger som både låter triste og glade i en ramme på to til fem minutter. Om det ikke er veldig originalt, så er det stort sett veldig bra.

Gitarist og låtskriver nummer tre er Joe White.

Det er bra booking å få et band som dette på Pstereo i år, selv om det nok er langt flere som har hørt om dem når musikkåret skal oppsummeres, enn på sitt første besøk i Norge, fortsatt på opptur fra et flott debutalbum. En av de beste sangene derfra, «Mainland» ble konsertens høydepunkt. Det relativt korte settet ble avsluttet med fjorårsperlen «French Press», som fint punktum for en konsert med et band det kan bli stas å si at man så i Trondheim alt i 2018.

Anmeldt av TERJE EIDSVÅG