Det kan se ut som om norsk film kom på jobb igjen denne uka, etter å ha hatt sommerferie siden slutten av mars. Tirsdag presenterte Norsk filminstitutt årets norske filmhøst, lørdag er det Amanda-show og søndag åpner Den Norske Filmfestivalen i Haugesund med den første store norske katastrofefilmen, Roar Uthaugs «Bølgen». Årets norske filmhøsten teller 14 premierer. Fra forrige helgs «Dryads - Girls Don't Cry» fram til «Solan og Ludvig - Herfra til Flåklypa» avslutter det norske filmåret 1.juledag.
I løpet av syv uker fra 28.august til 16.oktober skal hele ni norske spillefilmer kjempe om publikums gunst. Noen av dem vil forhåpentligvis vise seg som gode og/eller populære. Katastrofelignende tall for publikumsbesøk på norsk film så langt i år, vil nok se annerledes ut når høsten er over. Slik har det vært de siste åra. Fordi høsten tradisjonelt er og i økende grad er bygd opp til å være den beste kinosesongen i Norge.
Håpet om suksess i høysesong er åpenbart større enn motet og viljen til å satse på å satse på filmlansering når nettene blir korte og amerikanske storfilmer råder mye av grunnen. Siden Anne Sewitskys «De Nærmeste» hadde premiere 27.mars, har ingen norske filmer med offentlig støtte fått kinopremiere før forrige helgs «Dryads». Den privatfinansierte gangsterfilmen «Høvdinger» med John Carew prøvde seg riktig nok, men traff verken publikum eller anmeldere.
Da bransjeorganisasjonen til norske kinoer mandag sendte ut pressemelding som jublet over en økning i kinobesøket i sommer på 22,5 prosent fra i fjor, var samtlige 10 filmer på lista over de best besøkte filmene i sommer amerikanske. De ti filmene som har sikret en god kinosommer i Norge i år, bør være et interessant - og for flere ganske skremmende - bakteppe for flere av seminarene under Den Norske Filmfestivalen i Haugesund de neste dagene.
Kulturminister Thorhild Widvey kommer for å delta i diskusjon om «En fremtidsrettet filmpolitikk», med bakgrunn i hennes filmmelding med samme tittel. Hun skal også delta i diskusjon om hvordan Norge kan bli en filmnasjon. Mens de ti filmene som har trukket over 1,4 millioner nordmenn på kino i sommer altså er: «Jurassic World», «Minions», «Mission: Impossible - Rogue Nation», «Spy», «Magic Mike XXL», «Terminator Genisys», «Ted 2», «Paper Towns», «Det elleville nøttekuppet» og «Entourage».
Årets sommerslagere sier vel så mye om utviklingen i kino- og filmbransjen som utfordringene for norsk film, men det henger sammen. Av de 10 filmene er det bare komedien «Spy» som ikke er oppfølger, filmatisering av populær bok eller utvikling av typer lansert på film tidligere. Hittil i år har bare drøyt 210 000 nordmenn sett de 14 norske filmene som alt har hatt kinopremiere. Det tilsvar ganske nøyaktig halvparten så mange som har sett årets mest populære film, «Fast & Furious 7».
Les anmeldelsen av «Spy»: Spionen som kom inn fra Bridesmaids
Flere av vårens norske filmer er gode, men relativt sett smale, mens samtlige av årets antatte norske storfilmer kommer i høst. Det gjør at besøksandelen for norsk film vil ta seg kraftig opp. Likevel er det et tankekors at mens norske kinosjefer og filmens produsent ønsket «Karsten og Petra på safari» på kino i sommer, sier filmens distributør til Aftenposten at det ble vurdert for risikabelt med sommerpremiere. Det gir noe av forklaringen på at den norske kinosommeren ser ut som om den er outsourcet til Hollywood: Fordi den langt på vei faktisk er det. Det er ikke rart alle ønsker å vinne kinohøsten, men flere vil tape på denne utviklingen. Deriblant publikum.
