– Jeg kom over disse visene ved en tilfeldighet. Det er ingen tvil om at teatersjefens konflikt med tyskerne startet med disse visene, sier teaterhistoriker Thoralf Berg.

Han snakker om Trøndelag Teaters sjef da andre verdenskrig startet, Henry Gleditsch, som ble henrettet av tyskerne i Falstadskogen i oktober 1942.

Gleditsch’ knallharde antinazisme ble tydelig kort tid etter okkupasjonen, ikke minst i revyvisene Berg har kommet over, viser som teatersjefen selv skrev og var med på å framføre sammen med blant andre Henki Kolstad.

Thoralf Berg fant det hittil ukjente stoffet da han lette i papirene etter Victor Huseby, som var teatersjef på 50- og 60-tallet.

I visa «Tidens menn» langer Gleditsch ut mot krigsprofitørene: «Vi har plenty penger på boka,/vi er tipp-topp klædt, som De ser./Vi var norske helt ner i broka,/men det husker vi ikke mer.»LES OGSÅ: Rinnan dømt for 13 drap, skutt på Kristiansten

Aktuelt i dag

– Visa handler om nordmenn som ble søkkrike i tysk tjeneste under utbyggingen av Værnes flyplass. De ble kalt Værnesbaroner. Jeg mener teksten er aktuell også i dag. Den handler om de nyrike som tjener kjappe penger ut fra den situasjonen de befinner seg i, sier Berg.

Visa «Bakom kulissene», som Henki Kolstad skrev, berører beslektede temaer. Om fasaden ser fin ut, kan det – særlig ved starten på andre verdenskrig etter de berømte harde trettiårene – skjule seg noe annet bakom.

«Alle har vi hatt en trist og vanskelig ti’,/ingen har hatt arbeid og lønn, men nå tror De vel den er forbi,/for overalt tjener folk så rent kolossalt.»LES OGSÅ: Da Adresseavisen ble størstLES OGSÅ: NRK-veteran kastet stein mot Rinnans bil på Singsaker

Tårene kom fram

– Jeg møtte Henki Kolstad før han døde og snakket med ham om årene i Trondheim. Når vi kom inn på Henry Gleditsch, kom tårene fram, sier Thoralf Berg.

Han forteller at revyene på Trøndelag Teater gjorde stor suksess blant publikum, men at flere viser måtte tas av repertoaret, selv om Henry Gleditsch nødig lot seg diktere av nazistene.

– Taktikken hans gikk ut på å hale ut konfliktsaker i det lengste, forkludre og kverulere. Antakelig bestemte han seg for å ta denne kampen allerede da han satt på toget fra Oslo til Trondheim 9. april i 1940. Han sørget for at Trøndelag Teater ble et fyrtårn i kampen mot nazismen.

Berg forteller at ensemblet på Trøndelag Teater ble spredt for alle vinder da nazistene okkuperte Norge. Ekteparet Gleditsch og ekteparet Kolstad søkte tilflukt på ei hytte på Innset i Rennebu.

Teater i motstandskamp

– Jeg tror ideen om å sette opp en revy dukket opp under oppholdet på hytta. Trøndelag Teaters økonomi var faretruende nær en konkurs våren 1940, og i den alvorlige hverdagssituasjonen som oppsto, hadde publikum behov for underholdning og moro. I en revy kan man dessuten presentere dagsaktuelle innslag og bruke teatret i motstandskampen.

Etter at teatret hadde vært stengt under okkupasjonen, åpnet de dørene 30. mai 1940 med en revyforestilling Gleditsch og Kolstad hadde pønsket ut sammen.

«Humør og vidd. (…) Knallsuksess i Teatret», skrev Adresseavisens anmelder Sverre J. Herstad etter premieren.LES OGSÅ: Sterk dagbok fra krigsfange

Spydspiss i norsk kulturliv

Visene som hittil har vært ukjente, ble urframført under sommerrevyen 9. juli. Den forestillingen inneholdt også et nummer med ellevill jodling og tyrolermusikk som nazister og tyskervennlige likte dårlig.

– Hvordan forholdt Trøndelag Teater seg til nazismen, sammenliknet med resten av kulturlivet?

– Trøndelag Teater var en spydspiss i norsk kulturliv. Teatret var det mest åpenbart antinazistiske av de norske teatrene, og teatersektoren var den aller minst nazifiserte under krigen. Men hele kultursektoren dannet en isfront mot nazismen, sammen med skolesektoren, kirken og idretten.

Kampklare: Teatersjef Henry Gleditsch (t. v.) og skuespiller Henki Kolstad tar en blås og lader opp til kampen mot nazismen. Foto: MARIANN DYBDAHL
Skapte oppstand: «Tidens menn» var en av visene som falt nazivennlige publikummere tungt for brystet. Foto: MARIANN DYBDAHL