Søndag 24. april fyller skuespilleren 70 år.
Igjen er han aktuell som Davies i «Vaktmesteren» av Harold Pinter som var hans avslutningsforestilling ved Trøndelag Teater. Oppsetningen fikk sekser på terningen av Adresseavisens anmelder Ole Jacob Hoel. Torsdag kveld var det nypremiere, med påfølgende feiring.
– Det er fantastisk å få lov til å spille det og være sammen med gjengen igjen. Men en merker også at det blir en tyngre dag etterpå, en tåler ikke premierefesten like godt, humrer Brenna.
Lokalteater
Før han gikk av med pensjon i fjor sommer hadde han kjøpt småbruket Dalen, på sørsiden av Meisingsetvågen i Tingvoll kommune. I avskjedsintervjuet fastslo han at han skulle ta det med ro, snekre og fiske på sitt nye sted på Nordmøre. Hvordan har det gått?
– Jeg har det veldig fint. Det er et helt annet liv enn det jeg hadde i Trondheim. Men jeg har nok å gjøre med oppussing av hus og fiske. Jeg har lenge hatt en drøm om å ha et småbruk ved sjøen, og det har jeg fått realisert. Det føles veldig godt, sier Brenna.
Lokalpressen har vært på besøk og tatt bilde av baren han har bygd på låven, og fått historien om teatermannen som fant roen på Meisingset. Og innimellom garntrekking og snekkering har det også blitt tid til teaterfaget. Før jul hadde han regien på «Landhandler Diesen», skrevet av John Gammelsæther, med lokale amatørskuespillere i B/L Samhold. Stykket ble spilt for tre fulle hus på samfunnshuset. Det var også en fin måte å bli bedre kjent med bygdefolket på. Han har fått flere venner og nå passer naboen på husene mens «småbrukeren» er i byen for å spille teater.
Brenna ble også intervjuet av TV-adressa i forkant av premieren på «Vaktmesteren» i fjor.
Feirer med kolleger
– Hvordan er det å runde 70?
– Jeg føler jo egentlig ikke at jeg er så gammel. Det er rart, da jeg var ung tenkte jeg på dem som var 70 som eldgamle. Men det virker ikke sånn når du blir det selv. Likevel, en begynner å filosofere over livet. En tenker bakover istedenfor fremover, og det meste som skjer har jeg opplevd før, tenker jeg.
Han har ikke lagt store planer for feiring av dagen, men gleder seg til å gå ut sammen med gamle teaterkolleger etter lørdagens forestilling.
Fersk torsk
Brenna er født og oppvokst i Valdres. Planen var egentlig å bli skogoppsynsmann da han gikk på gymnaset i Valdres. Men den unge norsklæreren het Karsten Alnæs og oppfordret unge Brenna til å bli med i russerevyen. Siden kom han inn på Teaterhøgskolen og fikk fast jobb ved Trøndelag Teater. Der ble han frem til 1985 da han sluttet og jobbet som frilanser i 14 år. I 1999 vendte han tilbake til teateret og spilte blant annet rollen som Tor Neshov i publikumssuksessen «Berlinerpoplene» i 2006.
Han er glad for å ha fått vie livet sitt til det han har vært interessert i. Det har vært så mye forskjellig, så mye moro. Men aller viktigst er de nære ting – at etterkommerne greier seg fint. Han har flere forhold bak seg, og har tre døtre med to forskjellige mødre.
– Mange vil si at det har vært et turbulent liv. Men ungene har greid seg bra, og det er jeg veldig glad for. Det er ingen selvfølge, sier han.
Og apropos det gode i livet. Brenna trekker frem et øyeblikk av hverdagslykke fra sin nye tilværelse. Det var midt på dagen i februar i år. Han fikk lyst på fersk torsk til middag. Ved naustet slengte han ut snøret og etter et par kast satt det en fin trekilos torsk på kroken.
– Da tenkte jeg at jeg er privilegert, sier Harald Brenna.