- Den kommer ikke til å bli oversatt. Den skal bare gis ut i Frankrike. Og de er bare interessert i de norskeste oppskriftene. Stekt sild, fiskeboller med hvit saus og reker, kjøttkaker med kålstuing, sånne ting, forteller Anne B.

Det begynte da hun fikk besøk av et busslass franske journalister i Trondheim i vår. Frankrike er det landet etter Norge og Danmark der det er størst interesse for romanuniverset på Byneset. Da hun gjengen dem med på en rundreise i Trondheims ytterpunkter, ble følget bevæpnet med hver sin Margido-matpakke. Begravelsesagent Margido Neshovs matpakke inneholder det samme hver dag, en skive med brunost, en skive med hvitost og en med salami.

Verdens beste ostekake

Da det norske forlaget var innom Oslo og Annes norske forlag Oktober på vei tilbake til Frankrike, snakket de knapt om annet enn Margido-matpakken. Og nå er hun i gang med å skrive oppskrifter på rettene fra bøkene, og finne ut hva som er tilgjengelig av råvarer i Frankrike. Hennes ostekake er, i all beskjedenhet, den beste i verden, men hva heter nå for eksempel natron på fransk?

Må ha tid til å leve

Det er mye å tenke på, gitt. Og egentlig er Anne B. Ragde utslitt av Neshov-universet. Den femte roman i serien, «Liebhaberne» ble hasteutgitt i denne uka, tre uker før planen, på grunn av en tabbe i Bokklubben. Dette er boka som Anne B. Ragde for et par måneder siden bedyret var den definitivt siste i Neshov-sagaen.

- Det har vært to bøker på to år nå. Jeg orker ikke enda en vinter uten et liv. Jeg murer meg inne mentalt i perioden jeg skriver, og jeg klarer ikke en januar, februar og mars der jeg ikke kan treffe venner, familie, barnebarn. Nå må jeg leve. Så det blir ikke noen flere Neshov-bøker med det første, nei.

Likevel ikke slutt?

- Men du åpner altså for tanken på at det senere kan komme flere?

- Jeg har jo tidligere bevist at jeg ikke er til å stole på når jeg sier det er slutt en gang for alle. Men jeg begynner i hvert fall ikke i morra, eller neste uke, eller neste måned Så mye er sikkert, sier Anne B.

Det er i hvert fall nok løse tråder å nøste videre på slutten av «Liebhaberne»; selv om forfatteren sørger for å løse opp i en god del floker det faste persongalleriet imellom.

Historien om Tormod

Mange av neshovene er i rivende personlig utvikling, ikke minst den yngste, Torunn, som både har flyttet inn på Neshov og begynt å jobbe i begravelsesbyrået til Margido. Men mest skjer det likevel med persongalleriets eldste, Tormod, selv om han nesten utelukkende oppholder seg i sitt eget rom på sykehjemmet.

- Det var det jeg gledet meg mest til ved denne boka, at jeg endelig skulle røpe litt mer av hva som foregår inne i Tormod. Selv har jeg visst det hele tiden, men jeg har ikke røpet stort for leserne. Ikke før nå, sier Anne B. Ragde – som bruker mange av sine egne erfaringer fra morens sykehjemsopphold når hun skriver om Tormod og livet innenfor de fire veggene på rommet i sykehjemmet.

Best å bli gammel på landet

- Tormod er oppsiktsvekkende frisk og mentalt oppegående til å ha fått plass på et norsk sykehjem?

- Han bor på landet vet du. Vi må passe på det, å flytte ut av byen i god tid, om vi skal sikre oss fine år også på slutten av livet.

Den av hovedpersonene det skjer minst med i denne boka er Margidos lillebror Erlend, den hippe København-homsen som bor med sin Krumme og tre små barn penthouseleilighet og nå innreder familiens nye palass på Klampenborg. Adresseavisens anmelder skriver at Erlend fungerer godt som en kontrast til de enkle kårene på Neshov – men at han som person ikke er spesielt interessant.

Erlend utvikler seg minst

- Jeg er faktisk enig i det. Han er blitt den minst interessante i Neshov-familien, den som utvikler seg minst. Men sånn er han. Jeg kan ikke jo ikke gjøre noe med det, sier Ragde i dypt alvor.

Døden er et sentralt tema i «Liebhaberne», på mange plan. Beskrivelsene av det mangslungne arbeidet i begravelsesbyrået tar mye plass i bokas første del. Å beskrive daglig- og profesjonsarbeid har alltid vært en viktig del av Ragdes romaner, gjerne på bekostning av ytre handling. Men når det først skjer noe, så skjer virkelig noe – her en episode mot slutten av boka som blir et like stort sjokk for leseren som bokas øvrige aktører.

Mye død, men ingen mørk bok

- Jeg gruet meg virkelig til å skrive om dette, men jeg visste fra start av at det måtte skje, sier Ragde om slutten.

- Men selv om døden er et sentralt element i boka, vil jeg mene dette er en optimistisk bok med en lys slutt, sier Anne B. Ragde.

Røykeplassen: Anne B. Ragde står i skyggen på verandaen med en røyk og ser ut over Trondheim Sentralstasjon som bader i sola. Da hun kjøpte leiligheten var nordvendt veranda en av de viktigste kriteriene. Foto: Leikny Havik Skjærseth, Adresseavisen
Bare måtte ha den: Anne B. ble betatt av Waterford Pineapple Lamp etter at hun så den på presidentens skrivebord i «House Of Cards». Etter mye strev har hun sitt eget eksemplar i hus. Foto: Leikny Havik Skjærseth, Adresseavisen
Foto: Leikny Havik Skjærseth, Adresseavisen