Når «Iron Man»-regissør Jon Favreau lager ny filmutgave av «Jungelboken» gjør han det med stort budsjett og en stjernespekket rolleliste. Utover å basere seg på Rudyard Kiplings originalverk er filmen også en «remake» av Disneys tegnefilmklassiker fra 1967. Favreaus stødige hånd klarer å kombinere de to på en velfungerende måte, men filmen vakler likevel på det strukturelle planet.

Handlingen følger den fra Disney-filmen, samtidig som den utvider og videreutvikler forholdene mellom rollefigurene. Guttebarnet Mowgli har blitt fostret opp av ulver etter å ha blitt funnet forlatt i jungelen av panteren Bagheera. Mowgli sliter med å leve som en fullverdig ulv, da hans naturlige nysgjerrighet og oppfinnsomhet ikke er forenelig med ulvenes tradisjonelle levesett. Som eneste menneske i jungelen er han alltid en outsider. Når tigeren Shere Khan legger Mowgli for hat blir han tvunget til å flykte til nærmeste menneskelandsby.

Jon Favreaus «Jungelboken» er en langt mørkere og mer actionpreget film enn tegnefilmen den baserer seg på. Spenningsnivået har blitt skrudd opp flere hakk og Mowgli får virkelig gjennomgå i hans reise mot menneskelandsbyen.

Ti år gamle Neel Sethi gjør sin spillefilmdebut som Mowgli og gjør stort sett en god figur. Han må bære store deler av «Jungelboken» selv og spille mot dataanimerte jungeldyr, som dessverre gjør at skuespillet noen ganger skranter litt. Han gjør heldigvis opp for dette med mye sjarm og engasjement i rollen. Resten av rollelisten består av et stjernegalleri av kjente Hollywood-stemmer. Ben Kingsley og Bill Murray passer ypperlig som henholdsvis Bagheera og Baloo, mens Idris Elba henter fram sitt indre mørke for å gjøre Shere Khan enda mer fryktinngytende enn vi husker.

Ting vakler mest når «Jungelboken» forsøker å etterape spesifikke sekvenser fra Disney-filmen. Selv om det er morsomt å høre Bill Murrays synge en jazz-inspirert utgave av «The Bare Necessities» føles nummeret malplassert i det som ellers er en ganske alvorlig film. Det samme gjelder Christopher Walkens tolkning av «I Wan’na Be Like You». Filmen kan av og til virke usammenhengende fordi disse ikoniske scenen tilsynelatende måtte bli gjenskapt.

«Jungelboken» oppdaterer og gjenskaper en historie de fleste av oss har varme og nostalgiske følelser for. Ikke alt treffer like godt, men totalopplevelsen er en spenningsfylt og dreven eventyrfilm for hele familien.