Lørdag kveld sto Motorpsycho på scenen på Stokkøya Festival. Festivalområdet var tettpakket med ivrige publikummere som sang med av full hals. Adresseavisen tok en prat med bandet etter lydsjekk lørdag, og de kunne fortelle at de nøt de fine omgivelsene på øya.

- Det er superfint å være her på Stokkøya. Jeg har jo hengt en del på Hosnasand opp gjennom tidene på nittitallet, men har ikke vært der så mye de siste ti-femten årene. Det har skjedd utrolige ting her siden da, forteller gitarist Hans Magnus Ryan.

- Det er stas å være her. Mye bra folk som gjør bra ting. Det er bestandig fint, forteller Bent Sæther.

Nesten som å stå i baren på Credo

Motorpsycho har mange fans som ofte følger dem rundt på turneer. Sæther forteller at de har merket seg publikummere i Motorpsycho-merch på Stokkøya.

- Det er også mange kompiser og venner vi har kjent i all tid som er her. Dette er virkelig som en stor vennefest for oss, sier Ryan.

- Det var noen som sa til meg at det å være her, nesten er som å stå i baren på Credo i 2005. Baren der var hangout-plassen til veldig mange av folkene som er her nå. Så det er et slikt miljø som har flyttet seg hit til øya virker det som, forteller Sæther.

Det var tettpakket med folk under konserten lørdag kveld. Foto: Kristin Slotterøy

- Artig å spille på festival i Russland

18. mai sto de på scenen under den russiske festivalen SKIF Sergey Kuryokhin International Festival  i St. Petersburg. Et land de aldri har spilt i før.

- Det var flott å få spille i et annet land. Den gamle kommuniststrukturen henger litt igjen, så i hver dør står det en kar hvis eneste jobb er å åpne døren for deg. Hvis du har rette passet. Det er litt tungvint sånn, men det er jo bare gjennomsyret i hele samfunnet. Men å spille der var kjempeartig, og veldig stas, forteller Sæther.

Sånn sett har det vært en bra vår for bandet, mener han.

- Vi har spilt i Serbia, Slovenia, Romania og de landene der for første gang. Så det er fint å få brutt opp litt ny grunn.

- Kom tilbake så fort som mulig

Bandet forteller at det er forskjell på publikum i Norge og Russland.

- Her er vi på en måte en kulturinstitusjon, alle sammen vet hva det går ut på og har et forhold til oss enten de vil eller ikke. Mens der borte er vi helt nye, så det har ikke satt seg enda, sier Sæther.

Det synes han er fint.

- Det kommer alle slags folk i alle aldre. Det er artig og funker bra.

- Hvilke tilbakemeldinger har dere fått?

- Kom tilbake så fort som mulig, sier Sæther.

- Ja, vi har fått veldig bra tilbakemeldinger, skyter Ryan inn.

Kristoffer Lo er med Motorpsycho på spillejobber fremover i sommer. - Det hadde vært veldig artig å ha han med videre, han er en utrolig fin fyr, sier Sæther. Foto: Kristin Slotterøy

- Ikke alt vi ville gjort på samme måte i dag

Nylig ga bandet ut «A Boxful of Demons» med liveopptak fra Rockheim i 2015, hvor de blant annet spilte hele «Demon Box»-albumet fra 1993.

- Hvordan var det å gå gjennom gamle låter på ny?

- Det er en veldig artig plate. Man hører en slags dødsforakt om inderlighet i det som de drittungene driver på med. Man blir litt glad i dem og opprømt på deres vegne. Men det er ikke alt vi ville gjort på samme måte i dag, man har jo forandra seg takk og lov, forteller Sæther.

Stolt over liveplata

Motorpsycho ga nylig ut livealbum fra europaturneen i høst, og dette var Thomas Järmyrs første turné med bandet. Sæther forklarer at de er et ekspansivt liveband, og at de har en slags jazztankegang på scenen.

- Låten er et slags parameter, og du spiller alt det du klarer å komme på oppå det parameteret til du er ferdig. Og det gjør man ikke i studio, da spiller man en komposisjon, og makser potensialet i den slik den er tenkt. Når du spiller samme låter hundre ganger live, forandres måten du hører og ser dem på. Da skjer det helt andre ting. En låt som i utgangspunktet varer i sju minutt kan vare i en halvtime.

Motorpsycho ga nylig ut livealbum fra europaturneen i høst. Dette var trommis Thomas Järmyrs og første turnè med bandet. Foto: Kristin Slotterøy

Han forteller at det å dokumentere denne siden av bandet er viktig for dem.

- Det er fordi den løsheten er viktig for folk, det er det de kommer for å se på. Det å dokumentere dette på plata er veldig viktig for oss, det er en side som ikke finnes på platene som spilles inn i studio. Så dette er en plate som ikke inneholder lettfattelig musikk, du må sette deg ned og gå inn i det. Men jeg tror at «payoff-en» er veldig grei.  I alle fall for meg når jeg hører på den, jeg er veldig stolt over at vi fikk dette til, forteller Sæther.

Aggregatfest på Sardinia

I 2010 spilte bandet på en strand i Sardinia, og det å spille på Stokkøya Festival beskriver de som en norsk versjon av det de gjorde da. Med en presisering om at festivalen på Stokkøya er organisert på en ordentlig måte og har ting på stell.

- På Sardinia hadde vi aggregatfest langt ut på en knaus i havet uten lys og skikkelig strøm, sier Ryan.

- Men det er jo litt samme følelsen. Der spilte vi i solnedgangen, og det var 35 varmegrader da vi begynte og beinkaldt da vi avslutta. Ganske dramatisk, men veldig fint, forteller Sæther.