Superheltfilm i 3D har mistet litt av glansen i franchisemarkedet de siste åra. Derfor er det interessant å se at årets andre storsatsing fra Marvel Studios (etter «Captain America: Civil War») har den mest interessante 3D-bruken i en Marvel-film så langt. Regissør Scott Derrickson, som har slått seg fram med skrekkfilm (bl.a.«Sinister») gjør bruk av rom og arkitektur på et vis som gjør at «Doctor Strange» gjør seg ganske godt med briller.
Les også anmeldelsen «Captain America mot Iron Man»
Foruten visuell slagkraft har «Doctor Strange» et galleri av filmskuespillere fra øverste hylle. Fire av de fem sentrale skuespillerne er Oscar-nominerte. Den femte sentrale rollen innehas av Mads Mikkelsen, som selvsagt spiller skurk og representant for Den mørke dimensjonen. Det er ikke bare Mikkelsens skyld at de mørke kreftene er filmens store svakhet og ødelegger litt for en film som har flere kvaliteter, deriblant fin bruk av humor og musikk.
I filmens første del, som er klart best, spiller Benedict Cumberbatch superlegen Doctor Strange. Han er blendende skarp og dyktig, men også utstyrt med et overdimensjonert ego, som får kjørt seg etter en ulykke og derpå følgende tung rehabilitering. Cumberbatch bringer noe av viddet og snerten fra rollen som Sherlock Holmes på tv med seg i rollen. Det gir filmen klasse og stil, noe den trenger for at det mer høystemte babbelet filmen også baler mer ikke skal punktere den.
Tilda Swinton spiller en slags feminin parallell til Yoda i «Star Wars» som Den Gamle i en slags liga av trollmenn i kamp for gode krefter. Filmen spiller ganske godt på kobling mellom ulike dimensjoner, som når kampen mellom trollmenn tar seg inn på et moderne sykehus i New York. Den lykkes ikke like godt i å få illustrert hva som faktisk står på spill på en særlig spennende måte. Delvis fordi den mørke dimensjonen ikke får særlig mye å spille på, og fordi for mye av klimakset i filmen overlates til effekter, mens historien går litt på tomgang.
Fantastiske skuespillere som Chiwetel Ejiofor og Rachel McAdams får bare glimtvis vist hva de er gode for. Benedict Wong er et morsomt bidrag som morsk bibliotekar for de gode trollmennene. Det er nok solide eller friske element i «Doctor Strange» til at den hever seg brukbart i Marvel-filmbiblioteket. Den er ikke på nivå med årets beste og friskeste film fra Marvel-univers, nemlig den Fox-produserte «Deadpool». Oppspillet til oppfølger etter rulletekstene her gir likevel en viss grunn til forventning til fortsettelsen.