Første gang på kommunens ungdomsklubb er en terskeoverskridende hendelse i livet. Så også for meg. Etter barndommens bursdager og besøk hos venner og familie, var det plutselig jeg - JEG - som var ute på vift. Vel var det en dame i andreetasjen som koket kaffe, strikket og var voksenkontakt. Nede i mørket - i kjelleren - der var det andre regler.

Der var det klinekrok og dansing.

LES PÅ PLUSS: Ikke bare en joyride

Den første kvelden jeg fikk dra på klubb - det var tirsdager som var ungdomskveld på Vika Allaktivitetshus - var da jeg var 13 år. Jeg vet det på grunn av én sang: «The Look» av Roxette. Den gikk fire-fem ganger den kvelden. Den hypnotiserte meg. Var lydsporet til en overgang. Overgangen fra «kyssing e hæslig» til «kyssing er meningen med livet».

Plata «Look Sharp» kom ut oktober 1988 - jeg tipper Vika Allaktivitetshus lå noen kledelige måneder etter, og at dette måtte ha vært i 89. Jeg sjekker historikken på VG-lista. Akkurat: Låta toppet VG-lista fra uke 17 til 24 i 1989.

Anslaget på The Look - herregud for en gitarlyd! Den gnistrer i mot deg i det plekteret treffer strengene. Du hører hver enkelt streng i akkorden. Rytmen på denne låta - et robotaktig nådeløs driv. Trommelyden snakker vi ikke så høyt om. Den er i alle fall høy nok den skarptromma!

Overstemme på første verset. Understemme på andreverset. «Fire in the ice. Naked to the t-bone. Is a lover's disguise. Banging on the head drum. Shaking like a mad bull. She's got the look»

Låtskriver Per Gessle er en mester på lummer pubertal seksuell spenning. Han har jo prestert «Sommartider» også, må vi huske. Sangen som har lagt grunnlaget for rekordmange tungekyss på martnan.

Jeg var et enkelt offer i kjelleren. Førstereisgutt, Gessles treffsikre lydspor, blinkende lys og klassevenninner som plutselig framsto som noe annet enn bare kompiser. Og den enorme avstanden til noen form for håndfast flørt eller (hjelp) kyss!

Oh man. Det var tider.

Noen av guttene - de med det vi kalte hardinggenser (grå høyhalset) både danset og kysset. Vi på 13 bare var der. Lurte oss bak gardina i kyssekroken. Men gjorde ingen framstøt. Innvendig brant det. «The Look» kommer for fjerde gang. Vi går ut på gulvet. Beveger oss litt keitet, men i takt i alle fall. Sendte hun meg «the look», nå?

Et par år gikk. Hardinggensrenes hegemoni var over og mulighetene åpnet seg. Jeg er ganske sikker på at jeg fikk klindans til «It Must have been love» på tidlig 90-tall. Mest sannsynlig med ei som ga meg The look første kveld på ungdomsklubb.

Det er i alle fall slik jeg liker å huske det.

Tidene der får vi aldri tilbake - de var gyllne. Men vi kan drømme oss bort på Sverresborg lørdag.

STIAN WALLUM