- Det er egentlig veldig rart, men det er akkurat som de sangene jeg skrev da jeg var ti-elleve år, passer livet mitt bedre nå. Akkurat som om jeg visste hva som kom til å skje, sier Aurora Aksnes.

Hun slipper i dag albumdebuten «All My Demons Greeting Me As a Friend», et album som er sjeldent imøtesett – ikke minst internasjonalt. I løpet av det siste året har 19-åringen fra Os seilt opp som det store norske pophåpet. Apparatet er i helspenn, Bergensavisen omtaler slippet som «det viktigste fra Bergen på flere år». Hun er hypet av Rolling Stone og Katy Perry er velpublisert fan. Mandag opptrer hun for åtte millioner amerikanske tv-seere som gjest på Jimmy Fallons talkshow.

LES ANMELDELSE: Aurora imponerer

Selv beskriver Aurora albumet som et lappeteppe, bestående delvis av låter hun begynte å skrive som barn, delvis av nytt materiale.

- Musikk er musikk, samtidig er det utrolig hva et barn kan forstå og tenke seg til. Sånn sett gir det mening at de gamle sangene fortsatt. Så har jeg alltid prøvd å lage musikk som kommer fra meg selv og ikke andre. Jeg var meg, da som nå – hjertet er det samme selv om hjernen er blitt litt voksnere, forklarer hun.

Fascinert av møll

En sentral sang på albumet er «Through the Eyes of a Child», der hun synger om ønsket om å oppfatte verden gjennom barnets uskyldige øyne, hud og sjel.

- Det handler ikke om å koste det ubehagelige under teppet, men om å ønske å se bare det som er vakkert på overflaten. Jo mer du vokser, jo mer legger du merke til alt det fine verden har å by på. Så lærer du historie og ser deg om i nåtiden, og blir skuffet over alt det fæle ting folk kan gjøre mot hverandre, over å oppdage at mennesket er menneskets verste fiende.

Både tekster og coverhefte preges av et nært forhold til elementene, natur og dyr. Hun skriver sangene sine ved pianoet i stua, foran en vindusvegg der hun kan se ut på hav og fjell. Huset ligger nesten alene, omringet av natur, og hun har forsøkt og videreformidle disse bildene gjennom musikken. Særlig sommerfugler går igjen i omslagskunsten.

- Nei, det er møll, korrigerer Aurora.

-De er så utrolig fine. Jeg har noen hjemme, og ser du dem på nært hold, ser du at de har utrolig vakre farger og mønstre. Så har de pels og blir nesten små kjæledyr. Jeg liker insekter, det er så rart at folk er redd dem. Søstrene mine, for eksempel, er veldig redd for møll. Kanskje det er derfor jeg er ekstra glad i dem, sier Aurora på sitt karakteristiske vis. Mye er fint og mye er rart, og ingen ting er så fint som det rare.

For krigere og raringer

For bortsett fra at Aurora snakker med Adresseavisen fra en bil på vei fra Baden-Baden til Köln, fra ett promooppdrag til et annet, er hun ikke hørbart preget av tyngende bransjevirkelighet. Når reisevirksomheten drar seg til, handler det om å skape seg egne, private rom.

- Jeg passer på å få gjort ting som gjør meg glad. Som å tegne eller lese – jeg har alltid med meg meg ei bok som tar meg et sted bare jeg er, sier Aurora, som kaller sine fans «warriors & weirdos», krigere og raringer. Hun liker tanken på å ha et navn som bringer folk sammen til en familie. Mer enn å være en outsiderhyllest, har kallenavnet røtter i hennes fascinasjon for vikinger.

- Det er noe rått og fint ved det å være kriger. Ikke i betydningen å bruke sverd eller pistol, men som noen som overlever. Vi er så flinke til å fortelle oss selv at vi ikke er flinke, smarte eller morsomme nok. Alle har en frykt i seg for et eller annet, og å kalle seg selv en kriger kan gjøre deg sterkere og få deg til å utrette mye, mener hun.

Fysikken lokket

Nå krever karrieren all tid. Men før det tok av, tenkte Aurora å flytte til Trondheim og studere fysikk ved NTNU.

- Er det fordomsfullt å tenke at det er et rart valg for en kunstnersjel?

- Ja! Fysikk er for meg nesten magi. Du kan forklare verden med en ligning! Fra jeg var liten har jeg vært nysgjerrig og glad i fysikk og kjemi som kan forklare meg hvordan ting er bygd opp og hvorfor de fungerer som de gjør. Småting, som hvorfor vi har nordlys, for eksempel. Å lure på ting og trangen til å finne ut av det, er dypt menneskelig, sier