PS2:

THE SIMPSONS SKATEBOARDING

Skateboarding. Aldergrense 3 år

«All I know is pain» mumler bestefar Simpson i det du suser forbi ham ned gatene i digitale Springfield. Matt Groenings univers, befolket av familien Simpson og deres like, er i ferd med å få et liv utenfor tegneseriens stramme samfunnssatire, godt hjulpet av spin-off-spøkelsets lange armer. Spørsmålet er bare om vi trenger et halvhjertet skate-spill med Simpsons-logoen? Svaret er et klart nei. Det er i og for seg ingenting direkte galt med spillet, spesielt ikke om du bare må ha alt signert Groening.

Stemmene fra serien er der alle sammen, lokalitetene kjenner vi igjen og mye av humoren er bevart via enlinjere som i sitatet over. Likevel, grafikken er grøtete og langt under pari for et gjennomsnittlig PS2-spill i disse dager.

- Litt vanskelig, men ellers kult, mener min syvårige sensor om spillet, og har delvis rett. Om skating er tingen for det, gjør du likevel lurt i å vente på neste Tony Hawk.

Opptur: Anstendig innpakning, originale stemmer. Nedtur: Dårlig grafikk og uinteressant konsept.

PS2: DISNEY GOLF

Sport. Aldersgrense 3 år.

Golf kan tidvis være glimrende som dataspill. EAs serie med Tiger Woods har flere ganger vist dette de senere årene, men personlig vil jeg likevel rangere Mario Golf (N64, terning 6 i Ut) øverst på pallen. Her er Disney med sin variant av sporten, og utviklerne har med delvis hell latt seg inspirere av Marios tur i det grønne. Spillbarheten er passe enkel, og du velger én av totalt åtte Disney-figurer på tilsammen seks 18-hullsbaner. Litt magi har du lov til å bruke også, med såkalte «power-ups» som kan kontrollere vinden og mere til.

- Dette er jo kjempeenkelt,

Opptur: Enkelt for de små, elegant i lyd og bilde. Nedtur: Litt for enkelt, magi hører liksom ikke hjemme i golf.

PS2: LEGO DROME RACERS

Motorsport. Aldersgrense 3 år.

Jeg likte Lego best som barn, jeg. I dag, etter at Lego entret multimedia-bransjen for fullt på 90-tallet, etter lang tids synkende salg, synes selskapet i stadig større grad å satse på sine interaktive kreasjoner. Her eksemplifisert ved et racing-spill med Legos Technic-serie som utgangspunkt. Resultatet er en pussig hybrid, mellom de klassiske våpnene fra Wipeout og banene fra Freekstyle, med en flyktig kontroll på bilene og høy fart som stikkord. Det er derfor langt fra originalt, uten at det dermed er dårlig av den grunn. Spesielt bra er det heller ikke.

Grafikken er grei nok, men litt for ofte går ting sakte når det skjer mye på skjermen. Lyden av bilene tar det omlag 10 minutter å bli lei av, og de høres mest av alt ut som bier med friksjonsproblemer.

Dette er først og fremst et produkt myntet på å selge mer Lego, og om det også er resultatet, får det min stemme.

Opptur: Kjør Lego-biler i vill fart. Nedtur: Uoriginalt, dårlig lyd, racing kan være adskillig morsommere.

JAN HENRIKSEN