I fjor fikk hun strålende kritikker, i år prøver hun å nullstille seg. - Jeg leser nesten aldri hva anmelderne skriver om meg. Jeg tør rett og slett ikke. Det er bedre å bare jobbe på, sier hun.
Spelregissør Hanne Tømta vil ha mer blod, råskap og hedendom i Stiklestad-spelet
Elsker begge deler
Det kan være langt fra Nationaltheatret til amfiscenen på historiske Stiklestad, men Hanne Skille Reitan elsker begge deler. Og hun er stolt av dugnadsinnsatsen i hjembygda.
- Den er bare helt fantastisk. Jeg har vært en del av dugnadsapparatet selv, og som profesjonell skuespiller kan jeg betrakte det utenfra. Folk legger ned en helt utrolig innsats, og det er noe alle legger merke til. Uten frivilligheten hadde ikke dette gått, mener hun.
Hele familien – og hesten!
Familien Skille Reitan har vært med flere år i spelet, og ett år var alle med - inkludert hesten. Mor og søster passet hestene, pappa sang i koret og hun selv hadde rollen som Rannveig.
- Det er en stolthet og engasjement på Stiklestad som er veldig inspirerende, sier Hanne, som har spilt alle de unge kvinnene i spelet.
- Jeg har spilt både Rannveig, Helga og Gudrun. Da er det igjen Gudrid og Grima - det hadde jo vært gøy å runde spelet, smiler hun.
Store sprang
Hanne Skille Reitan har vært tilknyttet Nationaltheatret siden 2012, og har spilt alt fra Sonja i Baby, Marie i Demoner 2014, Regine Engstrand i Gjengangere, Dora i Klassen vår til Irina i Tre søstre, Fremmed i La deg være og Agnes i Barnet. Sistnevnte stykke er skrevet av Jon Fosse, den mest omtalte og spilte norske dramatiker etter Henrik Ibsen.
Det blir sagt om Jon Fosse at han er noe som sjeldent som en levende klassiker,
- Det er jo langt fra Jon Fosse til spelforfatter Olav Gullvåg, og jeg kan forstå de som rent teaterfaglig kritiserer Spelet om Heilag Olav. Men man må sette det inn i sammenhengen og forstå hva dette er. Spelamfiet er så stort at det blir vanskelig å få frem det intime spillet, nyansene, de små gestene som tåles på en mindre teaterscene. Men det er også faglig krevende å stå på spelscenen. Man må være både stor i uttrykket, levende og ekte. Men Hanne Skille Reitan mener det er viktig at også spelet følger med i tiden.
- Det må alltid spilles i lys av sin tid. Vi kan ikke hoppe over 2017. De er det som gjør at spelet lever videre, mener hun.
Finner galskapen
Spelregissør Hanne Tømta bygger videre på fjoråret og vil ha mer blod, råskap og hedendom i Stiklestad-spelet
Det liker Hanne Skille Reitan.
- Vi jobber videre med det okkulte, hedenskapen. Det er selvsagt både fordeler og ulemper med å ha sett spelet så mange ganger før, men det finnes alltid nye veier inn i dette stoffet. Jeg har selvsagt gjort meg opp tanker om min egen karakter og jeg prøver å nullstille meg. For meg handler det om å finne galskapen i Gudrun og å finne det friske i det syke mennesket.
Bruker dyreblod og liket av kongen for å folk til å tenke
Mye mer enn teater
Dette er fjerde gang Hanne har en av de profesjonelle rollene i spelet, men hun var med i dugnadsgjengen allerede i 1998. Da var hun hestepasser og Even Stormoen konge. I år sitter han på stubben.
- Det er både stas, ærefullt og skummelt på en gang å få være med i spelet. Vi fikk en omvisning i kirka her forleden, og man får en veldig følelse av ærefrykt når man hører om stedet og Olavs-arven. Dette stedet rommer så mye mye mer enn selve teaterforestillingen. Derfor er jeg stolt over å få være en del av dette. Og de som plukker hestemøkk er like viktige personer som vi på scenen, sier Hanne Skille Reitan, som også har bidratt med spel på Østlandet. Hun er en del av Nesoddspelet som er satt opp to ganger tidligere.
- Det ble et Stiklestad-spel i miniformat. Alle utenom meg var blanke på spel før vi satte det opp, derfor måtte jeg bidra med mitt ettersom jeg hadde vært både hestepasser og skuespiller i "alle spels mor". Jeg har da lært meg et par speltriks, smiler Hanne Skille Reitan.
