År: 1916
Stikkord: Cupfinale i Trondheim
8. oktober er det hundre år siden det for første gang ble spilt en NM-finale i fotball i Trondheim. Kampen gikk på Skøitebanen på Øya (senere kjent som Stadion), og det var Frigg og Ørn, Horten som møttes til den avgjørende dysten.
Her kan du lese alle sakene i jubileumsserien til Adresseavisen
Publikum hadde betalt opptil to kroner og femti øre for å se noen av landets beste spillere på nært hold. Frigg-guttene David Andersen, Ragnvald Smedvik og Einar Hansen hadde nettopp vært med å spille 0–0 mot Sverige i Kristiania (Oslo), og en av Ørns spillere, senterhalfen Emil Hansen, hadde også vært med på landslaget denne sesongen. I det hele tatt var dette to lag på et høyere nivå enn det trondhjemspublikum var vant til å se.
For Adresseavisens signatur «Player» var det likevel fotballkretsens arrangement som «glædet og overrasket» mest, med «nyopbyggede tribuner, sittepladse og taug rundt banen, og sidst, men ikke mindst, banen ren for tilskuere under kampen». Det siste var man åpenbart ikke vant med under fotballkamper i Trondheim, og avisens referent la til for egen regning at han håpet at publikum også for fremtiden ville holde seg unna banen.
Les også: I dag ser Sigmund sin 50. cupfinale – på rad
Lokal helt
«Player» utnyttet raskt et lokalt poeng i kampen. Ørns indre høyre, Harald Strøm. «viste sig snart som en udmerket og kvik dribler, der gang paa gang saa sig istand til at lure Frigg-gutterne». De fleste på tribunen visste at den 19 år gamle ørnspilleren var oppvokst i Trondheim og hadde spilt for Rapp før familien flyttet til Horten. Siden skulle Harald Strøm komme mange ganger tilbake til denne banen i fødebyen, som en av landets beste skøyteløpere.
Etter et klart Ørn-overtak det første kvarteret, jevnet kampen seg mer ut. Noe av årsaken til dette, påpekte Adresseavisen, var at Ørns ytre høyre ble skadet og måtte gå av banen. Uten sin makker på høyresiden ble dermed også Harald Strøm satt noe ut av spill, og dette svekket tydelig Ørns angrep. Ingen av lagene greide å score i 1. omgang, men med bare ti mann på banen og stri vind imot, ble Ørn hardt presset etter pause. Frigg utnyttet til slutt det klare overtaket, da senterløper Ragnvald Smedvik satte ballen i mål et kvarter før slutt. Fem minutter senere sto det 2–0, etter et «dunderskud i nettet» av indre høyre David Andersen. Smedviks pasning før scoringen ble vurdert som kampens største prestasjon i Adresseavisens referat.
Heldig seier
Den gang som nå kunne det være noe uenighet avisene imellom både om kampens kvalitet og de enkelte spillernes innsats. Men både «Player» i Adressa og «Spectator» i Dagsposten var tydelig skuffet over det seirende laget. Lengst i kritikken gikk Dagspostens referent som mente Frigg hadde vært heldige. Om Ørn var han «tilbøielig til at si, at man fikk en sterk følelses av, at det bedste hold tapte». Om dommeren, P. Chr. Andersen fra Skeid (den kjente sportsjournalisten), hadde avisene også sammenfallende dom. Han var «i det store og hele tat meget flink,» het det i Adressa. Mens konklusjonene var forholdsvis like, var de to avisene derimot ikke enige om hvor mange tilskuere som hadde vært til stede på finalen. Mens Adressa oppga 5000, nøyde konkurrenten seg med 3–4000 tilskuere.
Fotballreferentene ga seg for øvrig ikke med selve kampen, men fulgte også den påfølgende årsfesten i Norges Fotballforbund som ble holdt i Harmonien på Torvet utover ettermiddagen på finalesøndagen. Der ønsket formannen i Trondhjems Fotballkrets, stud. ing. Anzjøn, velkommen til bords, mens presidenten i riksforbundet, major Sverre «ved steken» utbrakte kongens skål, og president Eie i fotballforbundet skålte for Frigg og overrakte laget Kongepokalen. «Den stemningsfulde fest» ble avsluttet allerede ved halv åtte-tiden, ettersom Frigg skulle rekke nattoget, som hadde avgang kl. 20.15.
Nivåforskjell
Ørn-laget ble igjen i byen og spilte dagen etter en kamp mot NTHI, på den samme banen. Med Ørn-seier 7–3 viste denne kampen tydelig at det var en viss nivåforskjell mellom fotballen sør og nord for Dovre, men – som «Player» formulerte det – «at vi ogsaa her oppe har lag som kan levere meget respektabelt fotballspil».
Etter denne 15. cupfinalen tok det riktignok ennå 44 år før et trøndersk lag nådde finalen i NM, Rosenborg Ballklub i 1960. Men to finaler til fikk det trønderske publikum i hvert fall oppleve på hjemmebane i årene som fulgte, Odd–Mjøndalen i 1924 (3–0) og Mjøndalen–Sarpsborg i 1934 (2–1), begge på Gressbanen på Sorgenfri.
Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter.
