Lillehammer er jo selve OL-byen. Men strengt tatt er OL-byen Lillehammer nå mest symbolisert gjennom et par etterlatte hoppbakker og noen rustne jernskilt. Året etter OL, i 1995, ble Norsk Litteraturfestival etablert som en forlengelse av Sigrid Undset-seminaret – og siden har den vokst jevnt og trutt.
Sist helg ble den arrangert for 23. gang, med godt over 200 forskjellige arrangementer i løpet av nesten en uke. Bokbransjen i Oslo forflytter seg denne uka til Lillehammer for faglig og sosial fordypning. Men de er ikke alene. Det populære folkefestbegrepet kan godt brukes.
En sterk og tydelig del av folkefesten er underfestivalen Pegasus, et velkomment tilbud til nærområdets barn og ungdom på tampen av skoleåret. For barn og ungdom er Pegasus viktig for lesergleden. For festivalen er Pegasus viktig for den lokale forankringen, og som en økonomisk trygghet i bunn av festivalregnskapet.
For de mange tilreisende er voksenprogrammet viktigst. Det er både bredt og godt, fra ymse fordypningstemaer til mer festorienterte enkeltarrangementer, fra internasjonale forfattere til norske debutanter, fra poesi til krim, fra sakprosa til fantasy, fra India til Undset.
Som alltid har det vært internasjonale gjester på festivalen, men som alltid er det aller mest interesse for profilerte norske forfatterne.
På en litteraturfestival kommer lesere og forfattere tett på hverandre, både på enkeltarrangementer, ved tilfeldige møter i gata, eller når kveldene avrundes på pub.
Det er stas å møte forfatterne når de er på festival og er på sitt mest omgjengelige. Hvem det er mest stas rundt varierer fra år til år. Det har nok vært mer hurlumhei rundt både Åsne Seierstad og Karl Ove Knausgård tidligere enn det var i år, selv om de stadig er populære.
Men den som det er mest stas med i 2017 er Vigdis Hjorth, som deltok på flere arrangementer. Vante festivalgjester investerte mye tid og kløkt for å sikre seg plass i salen.
Nok en pris til Vigdis Hjorth
Hjorth har vært en sentral norsk forfatter i flere tiår, men selve gjennombruddet i stor skala kom med fjorårets «Arv og miljø», en kritikerrost salgssuksess, som også var fjorårets mest omdiskuterte roman. Diskusjonen gikk på bruk av levende og identifiserbare modeller, i en historie om seksuelle overgrep i en familie med flere likheter med Hjorths egen.
Vigdis Hjorth er en forfatter folk kan identifisere seg med, og så er det ikke bare skriftlig hun skjønner seg på formidling. Hjorth kombinerer festlige anekdoter med intellektuell refleksjon, talent for egen myteoppbygging med store doser selvironi.
I et av arrangementene samtalte Hjorth om sin store romanproduksjon i forkant av gjennombruddet med «Arv og miljø». Mest snakk ble det om barneboken «Jørgen + Anne = sant» (basert på Vigdis' kjærlighetsbrev til skolekamerat Jørgen da hun var ti år), «30 dager i Sandefjord (om Vigdis ' erfaring da hun sonet en promilledom) og «Hjulskift» (om Vigdis erfaring med et kjærlighetsforhold med en mann som aldri hadde lest en bok).
Et forsøk på å beskrive det unevnelige, som til tider lykkes så godt at papiret rister når du leser.
- Jeg lo så jeg holdt på å tisse på meg, sa en kvinne på vei ut av seansen, der Hjorth også hadde harselert grundig med sin nyvunne posisjon som selve forfatter-dronninga, som er kommet bardus på henne som ikke har erfaring som kronprinsesse.
Vigdis Hjorth har på festivalen snakket om sin litterære metode, der målet er å bearbeide egne erfaringer slik at de blir allmenne, altså at de løftes opp fra private erfaringer.
Vigdis, Åsne, Tone, Karin og John har skrevet årets beste bøker
- Selvsagt forholder jeg meg til virkeligheten, like mye som jeg forholder meg til alfabetet, sier Vigdis Hjorth. Men hun understreker at det aldri er snakk om noe en til en-forhold til virkeligheten, verken med opplevelser eller personer, derfor er hennes romaner alltid fiksjon.
Dette er betraktninger Vigdis Hjorth har delt ved flere møter med publikum det siste halvåret. Litt mer spesielt ble det da hun møtte Dag Solstad på et arrangement på Lillehammer, der de på humørfylt vis revolverintervjuet hverandre om sine siste romaner.
Dag Solstad brååpnet, ved å spørre om hvem modellen for Hjorths roman figur Lars i skogen. – Jeg tror jeg identifisere alle de andre i boka, men ikke Lars i skogen, utdypet Solstad, mens Hjorth brøt ut i latter: – Dag, da, her har jeg brukt måneder av mitt liv på å understreke at dette er en fiksjon ...
Hjorth avslørte rådet hun tidlig fikk fra en eldre kollega, om at man som forfatter kan skrive hva man vil om en mann, bare man lar ham være god i senga.
Aftenposten liker ikke at jeg henger ut pene vestkantfamilier
Hjorth fikk tatt sin hevn mot Solstad da hun utfordret ham på om han hadde skrevet inn mange av sine ulykkelige forelskelser i bøkene sine, noe han først benektet iherdig, så sa at dette kunne de ikke snakke om akkurat nå – før Hjorth avslørte at hun hadde inside informasjon om Solstads mest kjente romanfigur Nina Skåtøy – Gymnaslærer Pedersens store kjærlighet.
Solstads kroppsspråk akkurat da var et av flere øyeblikk som blir stående etter Norsk litteraturfestival 2017.