Kunstner og illustratør Ståle Gerhardsen (37) mener Kunst-Trondheim har godt av å bli litt mer rosabloggete. Han ønsker engasjementet i kjølvannet av debatten rundt Trondheim Kunstmuseum (TKM) velkommen.
Trondheim Kunstmuseum har færre besøkende enn kunstmuseer i andre norske byer.
- Jeg synes det er bedre at man hisser seg opp over at Håkon Bleken mener en utstilling er «jævlig kjedelig», eller synes Ivar Kotengs utspill om at kunst er «jåleri» er latterlig, enn at Trondheim Kunstmuseum (TKM) blir møtt med tusen kalde skuldertrekk, oppsummerer Ståle Gerhardsen.
37-åringen jobbet opprinnelig som art director i et reklamebyrå da han i fjor hoppet av og ble kunstner og illustratør på heltid. Og siden har det «kokt», sier Gerhardsen. Han forbereder nye kunstutstillinger, har en rekke kommersielle illustrasjonsoppdrag og driver forlag. Ved strategisk og bevisst bruk av sosiale medier som Facebook, Instagram, Snap og Twitter markedsfører han seg selv og sine produkter.
- Jeg har en følelse av at mange kunstinstitusjoner, inkludert TKM, setter sin lit til at tradisjonell presse skal markedsføre utstillinger og skape interesse hos publikum. Det tror jeg er feil strategi. En pressemelding er eksempel ikke nok til å lokke yngre publikummere. Du må skape engasjement og følelser gjennom sosiale medier. En kurator ved et kunstmuseum kan eksempelvis på Instagram øse av sin kunnskap om et bestemt verk. Slik kan du vekke interesse hos oss som «henger» på sosiale medier.
Gerhardsen mener man verken trenger å bli «kommers» eller folkelig for å få publikum til å bli forelsket.
- Det handler derimot om å dele kunnskap, være «nedpå» og konkret. Når det er sagt, så synes jeg TKM har blitt mye flinkere på sosiale medier.
Opoku: - Jeg håper dette bare er begynnelsen
Styreleder for Trondheim kunstmuseum (TKM), Hilde Opoku, håper engasjementet rundt museet fortsetter. Hun er både styreleder ved Trondheim kunstmuseum og fungerende ordfører i Trondheim.
Opoku viser til at det tas grep for å øke interessen for museet. I formannskapsmøtet sist uke ble det vedtatt å bevilge 400 000 kroner til utvikling av en app der folk kan få rabatterte inngangsbilletter og varsel om at ting skjer i kunst- og kulturlivet i Trondheim.
- Tanken er at dette skal gjøre kulturaktiviteter mer tilgjengelige for folk, sier Opoku om appen som skal utvikles i samarbeid med Visit Trondheim.
- Her i byen prioriteres idrett fremfor kunst
Nybygg for Kunstmuseet, og en eventuell sammenslåing av Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum og Trondheim Kunstmuseum, er de viktigste sakene for styret i TKM fremover.
- Nå handler det om å komme inn i køen for tildeling av midler til et nytt museumsbygg. Søknader skal inn til neste statsbudsjett.
TKMs hovedbygg i Bispegata er nå gjenåpnet etter flere måneder med oppussing.
- Timingen for denne kunstdebatten var veldig bra for vår del, for nå står det i full blomst her. Og vi har begynt å generere en større bevissthet rundt de verdiene som finnes, og skal ha familiedager og barnedager hvor publikum får omvisning og kan lære litt. Planen er også bedre fasiliteter med en liten kafé på museet.
Tiller: - Det handler om å få folk inn døra
Kommunalråd Berit Tiller (H) tror Kunstmuseet må tilpasse seg et større publikum.
Tiller har bakgrunn fra Trøndelag Teater og har fulgt kunstdebatten nøye. Hun tror debatten har skapt et engasjement som har vært bevisstgjørende for folk, og at den forhåpentligvis har gitt noen innspill til Kunstmuseet.
Hun skulle gjerne hatt mer penger til Kunstmuseet, men tror det er mye på hente i å tenke nytt og annerledes når det gjelder formidling for å nå ut til folk flest.
- Man kan ikke lene seg tilbake og skylde på at man har dårlig råd. Trondheim Symfoniorkester legger bort den tunge musikken bort for å få folk inn. Ved Trøndelag Teater har de en visjon om at de skal gi folk noe de ikke vet at de har lyst på. Det får man ikke til hvis man ikke får folk inn gjennom døra. Sånn må man tenke på et museum også, sier Tiller.
Hun tror det er en klok strategi å snakke med unge mennesker, eksperter innen markedsføring og andre som lykkes med formidling.
- Vær proaktiv, løsningsorientert og positiv. Lær av andre som har lyktes, det tror jeg er en god strategi. Det er langt bedre enn å være negativ, enn å sitte og vente på at noen andre skal finne opp hjulet for deg, sier politikeren.
Bleken: - Det må gå an å ta selvkritikk
Håkon Bleken mener det er en ukultur når museumsledelsen mener debatten skal tas på kammerset. Både direktøren for Museene i Sør-Trøndelag (Mist) og direktøren for Trondheim Kunstmuseum (TKM) har tidligere uttalt at Bleken og Håkon Gullvåg burde ha tatt direkte kontakt med dem med sin misnøye rundt Kunstmuseet i stedet for å gå ut i mediene.
- Vi har fått presentert kunst som er jævlig kjedelig
- Men ledere for et kunstmuseum må finne seg i en offentlig debatt, det er også publikum tjent med. De forvalter jo offentlige penger og en offentlig kunstsamling. Såpass må de tåle når de tar på seg slike lederstillinger, mener kunstneren.
I den første saken Adresseavisen skrev i forbindelse med lave besøkstall ved Kunstmuseet, pekte Bleken på at museet ikke til enhver tid viser museets samling som teller rundt 5000 verk. Noe han mener er kritikkverdig.
- En av de viktigste oppgavene til et offentlig kunstmuseum er å vise den faste samlingen. Akkurat på det punktet er Håkon Gullvåg og jeg enige. Men museumsledelsen avviser i Adresseavisen at samlingen ikke vises for publikum. Men det er jo feil, samlingen har jo ikke vært vist fast de siste årene. Jeg begriper ikke hvorfor det skal være så vanskelig å ta selvkritikk, sier kunstneren.
Han synes kunstdebatten har vært fruktbar blant annet fordi den har fått fakta på bordet.
- Gråmølnas skjebne er symptomatisk for Trondheim. Inger Sitter og jeg ga en gave, og hele Gråmølna skulle i følge kontrakten benyttes til å stille ut disse bildene. Men så ender det med at første etasje brukes til andre utstillinger, stikk i strid med avtalen som ble inngått, sier Bleken som gjennom sin advokat på nytt har bedt museumsledelsen innfri løftene knyttet til kunstgaven.
- Gråmølna er en skandale og kommer til å bli en skandale, hvis de ikke gjør noe med det.
Bleken er likevel forsiktig optimist.
- Ansatte ved museet må berømmes i høyeste grad, de gjør jobben sin og mer enn det. Jeg håper derfor at en slik debatt fører til mer engasjement og bevissthet hos både publikum, museumsledelsen og den politiske toppledelsen i denne byen. Sistnevnte er ikke synlig engasjert i kunstfeltet, heller ikke når det kommer til bevilgninger.
Paasche: - Fint med debatt
Mist-direktør Suzette Paasche hilser en debatt om Trondheim Kunstmuseum velkommen. – Likevel er vi uenig i utgangspunktet for debatten.
- Mulig jeg har vært for tam og skulle ha slått mer på stortromma overfor politikerne
- Debatt om museene i media er fint, det er interessant å følge med på meningsbrytninger. Likevel står vi fast på at utgangspunktet for debatten er feil. Vi synes det gir et lite helhetlig bilde av besøkstall og aktivitet når man ikke ser Trondheim Kunstmuseum og Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum under ett. Trondheim har to museer for kunst og kunst/design, og denne delingen er litt uheldig for oss. I andre byer, som for eksempel i Bergen, er dette slått sammen, sier Paasche, direktør for Museene i Sør-Trøndelag.
- Men når det er sagt, så er det enighet om at besøkstallene kunne ha vært høyere.
I begynnelsen av mai var fullt hus under utstillingsåpning av Gruppe 5 som viser verker av gruppens kunstnere Lars Tiller, Roar Wold, Halvdan Ljøsne, Ramon Isern og Håkon Bleken. Trønderne utmerket seg som kunstnergruppering på 60-tallet.
- På åpningen fikk vi enkelte kommentarer om at «endelig får vi sett disse bildene», nærmest som om utstillingen er en konsekvens av mediedebatten. Men denne utstillingen har vært planlagt i to år, lenge før Adresseavisen kom på banen. Vi var dessuten allerede i gang med flere tiltak som skal trekke flere publikummere før dette ble en mediesak. Vi hadde gjennomført en publikumsundersøkelse, samt at vi hadde påbegynt markedsføringstiltak ved blant annet mer strategisk bruk av sosiale medier for å nå yngre målgrupper. Denne tiltaksplanen fortsetter vi å følge.