Dokkhuset onsdag kveld: LARRY CARLTON QUARTET
Dokkhuset var nesten fullsatt da Larry Carlton Quartet inntok scenen onsdag kveld. Publikum besto nesten utelukkende av menn, slik det pleier å være når gitarlegender kommer på besøk.
Carlton fortjener faktisk benevnelsen «legende». Siden 1970-tallet har han spilt med en lang serie internasjonale superstjerner. Michael Jackson, Joni Mitchell, Dolly Parton, Linda Ronstadt og Steely Dan er noen av dem. Han har særlig gjort seg bemerket sammen med sistnevnte duo. Gitararbeidet han gjør på låten «Kid Charlemagne» er kåret til noe av det beste som noen gang er gjort.
Forventningene var derfor skyhøye, og skuffelsen desto større da han startet med lavmælt taffeljazz. Etter hvert kom hans sønn, bassisten Travis Carlton, på scenen, og temperaturen steg noen hakk. Carltons kvartett består av glimrende unge musikere både på bass, keyboards og tommer, og bandet skapte faktisk høyest temperatur når sjefen selv trådte til side.
Selv om han var nokså tam, demonstrerte Larry Carlton likevel at han er en glimrende musiker. Han behersker en rekke sjangre, fra Wes Montgomery-inspirert jazz via blues til funk, jazz-rock og pop. Hans egne komposisjoner har mye til felles med Donald Fagens og Walter Beckers delikate og sofistikerte låter. Men mens Steely Dan topper sine melodier med tekster som ofte er bitende sarkastiske og som dermed skaper kontrast og spenning, er Carltons låter atskillig flatere. Dessuten skulle vi gjerne hørt ham improvisere mer.
Riktignok ble han mer og mer varm i trøya utover kvelden, men den gløden som skal til for å gi publikum en stor konsertopplevelse, opparbeidet han aldri. Til og med ekstranummeret «Room 335», en av hans fineste låter, gjorde han seg fort ferdig med.
