- Jeg bor på Per Aabel-suiten, et nydelig rom på Britannia, sier Tellefsen i det hun ankommer Trøndelag Teater, sammen med sønnen Mads Bækkelund, ved den gamle hovedinngangen. Hun er her i anledning forestillingen «På talefot med dikteren og skuespilleren Claes Gill», i regi av Den kulturelle spaserstokken. For hun holder det gående, og er en av våre ledende scenekunstnere med sin lange skuespillerkarriere og store roller. Nå er hun på gamle tomter. Vår egen diva.

Ville bli teatersjef

- Du tenkte en gang å bli teatersjef ved Trøndelag Teater?

- En gang søkte jeg, men trakk søknaden tilbake.

- Hvorfor det?

- Det er var en her som hadde innarbeidet seg ganske ettertrykkelig, Terje Mærli. Så da han sto på listen tenkte jeg at det løpet kjører jeg ikke, og det skal man i grunnen være glad for, sier Tellefsen smilende, som er født og oppvokst i Hommelvik og gikk på videregående ved Trondheim Katedralskole. Deretter ble det teaterskolen i Oslo, og mest hovedstaden etter det. Hun har hatt noen gjesteopptredener i Trøndelag, både ved Trøndelag Teater og i forbindelse med ulike spel.

Spilte Hedda på Trøndelag Teater

- Jeg spilte Hedda Gabler her en gang, på slutten av 1960-tallet, og det hører jeg dere spiller her nå, men jeg vet ikke om jeg får det med meg, det er så mye jeg skal rekke når jeg først er her.

- Føler du deg som trønder når du kommer hit?

- Jaa ..., hun trekker litt på det, før sønnen legger til:

- Du føler deg som heltrønder, og du knekker over på trøndersk når du blir sint, sier han ertende.

- Folk kommenterer ofte at jeg ikke snakker trøndersk og har spurt meg om hvor jeg lærte å snakke riksmål. Og da har jeg alltid sagt at det lærte man på toget ned til Oslo. Det gikk ikke an å komme til Oslo den gangen og brette ut på trøndersk. Det var krav om at man snakket riksmål på teaterskolen, forteller Tellefsen, som nok kommer til å snakke riksmål under forestillingen Claes Gill, et prosjekt hun ønsket å gjøre fordi hun kjente Gill personlig.

Hedrer Gill

- Forestillingen er en blanding av mine opplevelser med Claes Gill og om Claes Gill og hans lyrikk, sier Tellefsen og understreker at Gill var en så markant personlighet at ingen som traff ham kunne glemme ham. Tidligere har hun hatt en variant av forestillingen i forbindelse med arrangementet «Lunsj og lyrikk» i kafeen ved Det Norske teateret. Og tanken er å fortsette så lenge som mulig. Hun har ingen planer om å gi seg som skuespiller ennå.

- Jeg har holdt på i over 60 år, men skuespillere blir jo gamle. Det er det som er «ulykken» med oss, sier hun humrende.

- Hva er hemmeligheten?

- Det er noe med at vi er i bevegelse, vi står og går, og vi lærer oss tekst. Og som regel er det teksten det svikter på til slutt, og som gjør at man må gi seg. Det er en svensk teatersjef som er berømt for å ha sagt: «At när dom äntligen har drukket seg til et ansikt, då har dom tappat minnet».

Brenner for kulturformidling

- Du er ikke der ennå, da.

- Nei, men jeg har med meg tekst på scenen når jeg gjør mine egne forestillinger. Men det viktige er å ha et engasjement, og det som engasjerer meg er å formidle kunnskap om diktere som Ibsen og Gill. Det er visse ting i vår kultur jeg synes det er synd at skal gå i glemmeboken, og det brenner jeg for, sier skuespilleren som gikk på skole i Hommelvik og leste Ibsen fra perm til perm.

- Noe skjønte jeg, og noe skjønte jeg ikke. Det begynte der.

Og når hun først er i Trøndelag er tanken å farte videre til både Hitra og Frøya der familien kommer fra.

- Ja, vi skal på en liten rundtur nå og treffe familien på kysten, sier Tellefsen. På riksmål.

Hun er utnevnt til ridder av St. Olavs Orden, har mottatt Teaterkritikerprisen, Amanda-prisen, Per Aabels ærespris og Aase Byes legat.