– Musikerne jeg skulle spille med var ikke bare folk som kjente til referansene mine. De VAR referansene mine, sier Bollandsås.

Ler-musikeren måtte raskt erkjenne at ærefrykt står sterkere i norsk kultur enn i amerikansk.

– Jeg var litt utafor et par timer, men fikk kjapt beskjed om å ta det rommet jeg hadde fått. Der var det ikke tillatt å snakke seg ned, sier han.

«Confession» er tittelen på Bollandsås' fjerde album så langt. Platen ble spilt inn i fjor vinter, i Greaseland Studios i San Jose, drevet av den norske bluesgitaristen og produsenten Chris «Kid» Andersen. Bollandsås ble kjent med Andersen da de spilte sammen på Notodden Bluesfestival på 90-tallet.

Oppdatert bluesspråk

– Siden da har han slått seg opp som en av de beste amerikanske bluesgitaristene og en habil produsent, med tilgang på de aller beste musikerne. Jeg reiste over i mars, og vi spilte inn hele platen på ti dager. Bare blåsere og kor er lagt på i ettertid, sier han.

Bortsett fra Bollandsås er alle musikerne som spiller på platen amerikanere, med fartstid hos blant andre Huey Lewis, Eric Clapton og BB King. Å spille inn platen i USA gjorde også noe med tekstene.

– Denne skiva er på amerikansk, det er den store forskjellen. Jeg har fått jobbet ut tekstene med folk som snakker språket ordentlig. I tiårenes løp forandrer språket seg. Det er ikke lenger naturlig å adoptere måten BB King skrev tekster på; språket er oppdatert. Når man har sittet på gutterommet og hørt gammel blues gjennom mange år, er det lett å gå i den fellen.

Selve innspillingen, derimot, ble gjennomført på «gammelmåten» med svært mange folk involvert. Ønsket man kubjelle på en låt, var det ikke aktuelt å finne en digital en inni datamaskinen. Da skaffet de heller en kar med kubjelle som kom og spilte.

– Det var en helt annen måte å jobbe på. Hele innspillingen var preget av mye mer lekenhet.

– En sterkere soultråd

Bollandsås' forrige album, fjorårets «Radioglyserin», hadde trønderske tekster. Det var aldri aktuelt denne gangen. Også musikalsk skiller albumet seg ut fra det han har gjort tidligere, mener han.

– Det er en sterkere soultråd gjennom hele skiva, det er mer samlet på et vis. Tidligere har jeg tenkt litt mer sånn som Clapton, med en mer rocka låt, en poppa, en ballade og så videre. Dette er gjennomgående behagelig soulmusikk, inspirert av Hi Records, Motown og gospel, musikere som Magic Sam, Buddy Guy, Bogaloo for å nevne noen.

Albumet skal følges opp med konserter, blant annet i Trondheim 1. november. Samtidig ga USA-turen mersmak, og han ser for seg å dra tilbake for å skrive litt, kanskje også turnere.

– Det kommer jeg til å gjøre. Språket blir rikere når man er ute og snakker med folk, og så kommer det andre sanger når man forflytter seg geografisk.

Bollandsås fikk sitt nasjonale gjennombrudd da han vant X-faktor i 2010. De siste par månedene har han vært aktiv på sin egen tv-kanal på Facebook, «Hans TV». Et nokså «lo-fi», men moro tv-prosjekt, mener han selv.

– Jeg har fått tv-forespørsler, men det må være være muligheter også i etterkant. Jeg tror ikke det å koke potet på tv gjør meg til en bedre gitarist eller gir meg flere spillejobber. Jeg har bare lyst til å spille.