Dette er en roman som blir sammenlignet med moderne krimbøker med upålitelige kvinnelige fortellerstemmer. Men i sterkere grad enn suksesser som «Snill pike» og «Piken på toget», er arven fra Alfred Hitchcock og andre klassiske spenningsmestre tydelig.

«Kvinnen i vinduet» høres ut som en filmtittel fra Hollywoods gullalder, og er for så vidt det også. Det er også en spenningsroman sterkt inspirert av filmer fra denne tidsepoken, og ikke minst har boka en hovedperson som er ekstremt opptatt av klassiske svart-hvitt-filmer. Anna Fix fikser ikke livet der ute, men har et utall dvd-er av gamle filmer. Hun har ikke så mye annet å ta seg til i sitt hus i den finere delen av Harlem, NYC heller, bortsett fra å ta sine piller, drikke sin vin, delta i chattegrupper, spille nett-sjakk og se ut fra soveromsvinduet via sitt fotoapparats telelinse. Observere hva familiene i nabohusene driver med. Det viser seg å være litt av hvert, inkludert knivdrap. Men har hun virkelig sett dette, og hvem er det i så fall som er drept?

Boka er på drøyt 450 sider, og mesteparten av disse sidene blir brukt til å bygge opp stemningen. Svært lite skjer, og når det først skjer noe, er verken vi eller naboene, politiet, eller for den del hovedpersonen selv, sikker på at det virkelig har skjedd.

Problemet med den vel lange innledningen er at leseren holdes for lenge i ventemodus. Svært fikst, men ikke spennende nok, oppramsende filmtrivia brytes opp av hverdagens trivialiteter og en vel omstendelig presentasjon av et oversiktlig rollegalleri og forhistorien til historiens traumatiserte fortellerstemme.

Anna Fix er psykiater, hun jobbet med barn inntil en traumatisk opplevelse førte til et liv i intens angst. Hun forlater aldri huset sitt, og er separert fra sin mann Ed og deres felles datter Olivia. Gradvis får vi innsyn i bakgrunnen for hennes angstfulle tilværelse. Mot slutten kommer noen dramatiske avsløringer - og en virkelig god plottløsning som gjør at den vel omstendelige innledningen gir mening. Debutant A.J. Finn er avgjort en smarting, og storfilmen basert på denne internasjonale braksuksessen er selvsagt allerede på gang. Men altså, uten Hitchcock på laget.

Anmeldt av OLE JACOB HOEL