Det er nok sympatisk og småmorsomt ved «The Intern» til at det er synd regissør og manusforfatter Nancy Meyers smører så tykt på mot slutten. Det gjør at filmen sklir over mot en slags propagandalignende hyllest til Anne Hathaways sjefsskikkelse i et nettfirma. Hun er sjarmerende nok, men læll.

Komisk arbeidslivsdrama med generasjon og kjønn som ingredienser låter som en god idé. Robert De Niro som 70-årig pensjonist som eldrepraktikant og etter hvert personlig sekretær for en ung, kvinnelig næringslivsleder (Anne Hathaway) gir interessant kjemi og flere fornøyelige scener.

Samspillet mellom Hathaway som ung, dynamisk nettgründer og De Niro som enkemann av den gamle skolen med 40 år i samme bedrift, er filmens beholdning. Kulturkollisjonene mellom unge hipstere og gammel mann med dokumentmappe og dress, gir «The Intern» nok gode scener til at filmen vil få et langt liv som grei tidtrøyte i de fleste format.

Regissør Meyers hadde bedre hånd med noe av tematikken i «It's Complicated»(2009). Her trår hun litt for tungt politisk korrekt i materialet. Monologen til den hjemmeværende ektemannen (Anders Holm) mot slutten er en av årets verste filmscener.

Les anmeldelse av tidligere Meyers-film: «Søøøt julekomedie»

At den aldrende kvinnen som filmen har funnet til romantikk med den sjarmerende gammelmannsfeministen DeNiro, er den langt yngre Rene Russo, gir en ripe i den feministiske glansen filmen ellers speiler seg fint i.