I mandagens Anno-episode vant Simen Havig-Gjelseth en tur til Egon i Tyholttårnet. Han inviterte med seg Christian Olowo, og de to hadde en strålende middag med biff, øl og god stemning.
Det seerne derimot ikke fikk med seg var at de to klarte å smugle med seg tre glass med krydder og litt sukker, som de tok med seg tilbake til Erkebispegården for å «spice opp» kosten anno 1537.
Savnet salt
Savner du salt, savner du alt, heter det. Etter uker med kål, smakløs mat og kun to salte sild om dagen, var savnet etter krydder, sukker og salt i maten stort hos alle deltakerne. Men Chrisitian merket i tillegg fraværet av salt på kroppen.
- Jeg sov dårlig om natten fordi jeg måtte på do hele tidne. Kroppen klarte ikke å holde på væsken på grunn av mangel på salt, forteller han til Adresseavisen.
Så du denne?: «Anno»-Bjørn i slekt med erkebiskopens nærmeste mann
At det står salt, pepper og krydderblanding på bordet er vel noe de fleste ville oversett ved et et restaurantbesøk, men for de to Anno-deltakerne dukket det opp en mulighet de vanskelig kunne la gå forbi.
- Da TV-teamet ga oss ti minutter alenetid på slutten av måltidet var vi rakse med å putte krydderbøssen i lommene. Det satt noen gjester litt lenger bort som stirret rart på oss da de så hva vi gjorde. De visste jo ikke hvem vi var og hvorfor vi var der. Alt de så var to skitne menn, forteller Christian.
De to spurte i tillegg betjeningen om det var mulig å få noen teposer.
- Skuffelsen var stor da de kom tilbake med kun to poser. Vi hadde håpet på at de ville komme med flere, slik at vi kunne ta med oss overskuddet, ler Christian.
Hallelujastemning
Da de gikk ut måtte de prøve å skjule at de hadde fulle lommer med både krydder og sukker.
Ifølge Chrisitian var stemningen god i leiren da de to kom tilbake.
- Det var reine hallelujastemningen. Vi brukte krydderet i hemmelighet. Det ble som snop.
Var det noen som var slitne eller lei seg, hendte det at de fikk en sukkerbit av Chrisitian.
- Jeg gjemte sukkeret i kista. Det var seks sukkerbiter og åtte små sukkerposer. Det ble som en skatt. Det var helt sprøtt å se hvilken effekt litt sukker hadde på folk. Etter at de hadde fått sukker ble stemningen helt annerledes, sier han.
Kommentar Adresseavisen: TV-serien «Anno» sier vel så mye om vår egen tid, som livet i 1537
At deltakerne hadde en hemmelighet sammen skapte et helt spesielt samhold.
- Det var dessuten ganske spennede å tøye reglene litt. Det gjorde noe med felleskapet, innrømmer Christian.
Ville betale
Etter at opptakene var over tok Christian kontakt med Egon og tilbød seg å betale for krydderet.
- De begynte å le, og sa at det slapp jeg fordi jeg var så ærlig.
Hendelsen har fått Christian til å reflektere på flere ting.
- Hvis det var en uteligger som hadde gjort det vi gjorde, hadde sikkert situasjonen vært annerledes. Det er ikke lett for dem å gå inn på Mc Donald's for å ta med seg litt ekstra salt eller sukker, mener han.
At savnet etter salt og sukker skulle bli så stort, hadde han heller ikke trodd.
- Jeg hadde forventet at vi skulle spise mange ting som ikke smakte så mye, men jeg hadde ikke forventet på forhånd at kroppen ville reagere på den måten den gjorde. Til slutt drakk jeg minst mulig fordi jeg orket ikke gå så ofte på do. i
Nå er Christian blit tmer bevisst på hva han putter i kroppen.
- Vi spiser mat med mange tilsetningsstoffer. Jeg er glad i salte og søte ting, og tror nok jeg har hatt et høyt inntak av akkurat det, sier han.
Savner gjengen
På spørsmål om hvordan det er å se Anno på TV, svarer Christian at det er gøy å se hvordan de har valgt å redigere sammen opptakene.
- Jeg synes det er underholdende, og jeg gjenkjenner situasjonene. Jeg savner gjengen og stemningen
Men en ting har overrasket bergenseren:
- Jeg hadde aldri trodd at jeg hadde en så sløv stemme, ler han.
