Maren Aasen fra Inderøy og kjæresten Luca Guichard fra Portugal driver produksjon av fermentert-te på Mæra landbruksskole i Sparbu.
– Dette er start-kulturen, det er bakteriekulturen fra forrige parti med te-brygging. Nå fyller vi på med ny te. Vi trekker te på vanlig måte, en ganske sterk og søt te, og så blander vi den med bakteriekulturen.
Kombucha er et relativt nytt produkt på dette norske markedet, men tradisjonen med fermentert te er et par tusen år gammel og kommer opprinnelig fra Asia. Versjonen paret lager, baserer seg på en økologisk grønn-te fra Kina. Sammen med indisk sukker, også den økologisk, står blandingen og gjærer i rundt to uker.
– Prosessen består av at sukkeret blir spist opp av bakteriekulturen og ph-verdien går ned til cirka tre. Teen og sukkeret blir altså maten til melkesyre bakteriene, forklarer Maren Aasen.
Sunnere alternativ
Maren er ernæringsterapeut og utdannet i ernæringsfysiologi. Hun er opptatt av å lage et sunnere alternativ som kan konkurrere med brus og energidrikker. Til nå finnes drikken i to varianter, en med bringebær og ingefær smak, og en versjon med smak av tropisk ingefær.
– Vi ville ha en drikk med minst mulig sukker, siden det finnes så mange av dem på markedet allerede. Også er det jo litt koffein i den. De probiotiske bakteriene i teen er bra for fordøyelsen, hevder Aasen
Hun hørte om Kombucha for første gang på ernæringsstudiet og syntes det hørtes veldig interessant ut.
– Jeg smakte det for første gang i California for ett års tid siden. Vi så det overalt på whole-food butikker der borte og tenkte dette må vi få til Norge, sier Luca Guichard.
Surfe te
Luca Guichard var tidligere proff surfer, derav navnet Surf Kombucha. I fremtiden er målet å utvide bedriften til hans hjemland Portugal.
– Jeg ser for meg muligheten til å selge den på surfe-spots langs Algarve-kysten. Jeg savner jo bølgene litt vet du, legger han til med et smil.
Med støtte fra Innovasjon Norge fikk de penger til å utforske og lære om produksjonsmetoden.
– Vi reiste til Hawaii og New York for å lære av andre. De få andre som holdt på med det samme i Norge og Sverige fikk vi ikke komme på besøk hos, legger Maren Aasen til.
Etter at utforskningsfasen var over fikk de mer støtte. Til sammen har Innovasjon Norge bidratt med i underkant av en halv million for å hjelpe de unge gründerne i gang. Mye av produksjonsutstyret er kostbart, men lokalene på Mære landbrukshøyskole fikk de leie ved en tilfeldighet.
– Det er egentlig for fruktpressing, men det var en så dårlig frukt-sommer i fjor at vi fikk ta over, enn så lenge, forteller Maren Aasen.
Les også: Kombucha er supertrendy, men ikke alle bør drikke det
Matfestivalen
Siden de startet opp forrige høst har det gått fort. Enn så lenge tapper de drikken på den gamle måten, men et tappetårn er neste steg i utviklingen.
– Vi begynte å selge i mai og så langt har vi solgt alt vi har laget. Nå prøver vi å lage mest mulig til Matfestivalen i starten av august. Da skal vi stå og selge i samarbeid med Gangstad gård og jeg skal holde et lite kurs om Kombucha, forteller Maren Aasen.
Trøndersk matfestival er blitt Norges ledende lokalmatfestival. Under årets festival forventes det 150–200 000 besøkende til de 135 ulike utstillerne. Målet er å øke profileringen av lokale råvarer og produkter fra Trøndelag. I år er det ellevte året på rad at festivalen arrangeres og det som gjør den unik er at produsent og publikum møtes. Kortreist og småskala har de siste årene blitt anerkjente uttrykk og i år er historisk mat årets festivaltema.
– Det har dels sammenheng med at festivalområdet er omkranset av arkeologiske utgravinger, dels at NRK starter innspillingen av sin realityserie «Anno» i Erkebispegården i august, har Kristine Rise i Oi! Trøndersk Mat og Drikke, tidligere fortalt til Adresseavisen.
Les også: Matfestivalen blir rekordstor
Nytt av året er at Bryggerifestivalen er en integrert del av Trøndersk Matfestival. Økende interesse for tradisjoner og muligheter knyttet til spesialøl og håndbrygget øl, har ført til en kobling mellom lokal mat og tilhørende drikke. Totalt 20 bryggerier deltar, hvorav elleve er trønderske og tre utenlandske. Besøkende fra Nederland, Belgia og Latvia kommer i år for å vise fram sine øltyper.
Røkt malt og tradisjonsbrygg
Blant bryggeriene som skal delta i år er Klostergården Håndbryggeri. De har vært med hvert år siden oppstarten, og i fjor vant de folkets favoritt pris for sin IPA.
– Men det er Alstadberger vi er best kjent for. Den er mest særegen og er brygget på gammel tradisjon, såkalt Stjørdalsøl, hvor man lager sin egen malt. Tørkingen foregår over åpen ild og det blir litt røyksmak på ølet. Metoden er nært beslektet med den skotske måten å lage whisky på, forteller oppstarter og brygger på Klostergården, Jørn Andersen.
Tradisjonen startet mest sannsynlig med kelterne, før vikingene tok den med seg over sjøen til Norge. Andersen sier at opplever stadig økende interesse for den særegne tradisjonen, særlig fra mikrobryggerier i USA.
– Det er litt artig at vi får oppmerksomhet for denne litt bortgjemte gårdstradisjonen. Det er jo slik vi bestandig har gjort det, men noe vi nå for tiden ser mer av i Norge, legger bryggeren til.
I tillegg har Klostergården noen nye typer øl på gang og han gleder seg til å treffe publikum.
– Det blir fint å få presentert de nye øltypene og treffe ølinteresserte. Folk begynner å kunne mye om øl og det blir stadig vanskeligere å henge med som brygger. Oppskriftene er ikke så hemmelige, men man får det ikke helt likt «læll».