- Nye tømmerprøver viser at tømmeret er fra 1770-tallet, mens vi tidligere har snakket om 1850-tallet. Bygingens plassering har også vært litt annerledes enn vi har trodd, sier Ivar Roger Hansen, direktør ved Ringve Museum.
200 instrumenter er skadet av Ringve-brannen
Mange nye funn
Mange nye konstruksjonsmessige og bygningshistoriske funn er nå gjort med god hjelp av prøver fra tømmeret, et arbeid som fylkesantikvaren har bistått med. Dette dokumenterer også hva de tidligere eierne har gjort med bygningene. Oppussing med stadig nye interiørtrender var like populært for 300 år siden som i dag.
- Alle eierne har flikket på bygningene, og alt dette har kommet frem når vi nå har åpnet gulv og vegger i forbindelse med brannrestaureringen. Nå får vi kartlagt historikken til Ringve helt fra 1700-tallet, sier Hansen.
Lars Erik Brustad Melhus har fagansvaret for gårdshistorien på Ringve og bekrefter at historien om Ringve nå må revideres etter de nye funnene om når hovedbygningen ble reist.
Restaurering til 2017 etter Ringve-brannen
Skjulte alderen
- Vi har hatt mistanke om at huset var eldre, og nå har vi fått det bekreftet. Hovedbygningen er bygd på i mange etapper, og nå får vi et mer helhetlig bilde av hvilke perioder huset er bygd og hvilke byggetrinn som har foregått når. Puslespillet faller på plass om hva som har skjedd her før 1850-tallet, sier Melhus.
Eksteriørmessig har ikke den nye alderen på bygningen så mye å si, men for interiøret betyr det at de må ta stilling til nye stilretninger. Nå skal museet i gang med å datere alle tapeter og overflater som linoleum, gulvbelegg og dekorasjoner i tak. Dette vil gi et beslutningsgrunnlag for hvilke tidsperioder de lander på når det gjelder restaureringen av interiøret.
- Dette er tapeter vi ikke har sett før og som vi må få eksperter til vurdere hvordan vi kan rekonstruere. Tapetet har vært på veggen, men ble funnet i gulvet og brukt som isolasjon, sier Melhus.
Byhistoriker Terje Bratberg er ikke overrasket over de nye funnene fra hovedbygningen og mener det passer godt med resten av historien om Ringve.
Nå kan du ta med en flik av museet hjem
Nytt hus og nygift
- Dette er jo artige opplysninger, og nå får hovedbygningen er ny byggherre. Det var visepastor Peder Schjelderup som kjøpte Ringve gård i 1778 og var eier helt frem til 1824. Han giftet seg i 1779, og ny kone og nytt hus, det er ikke så uvanlig, så dette stemmer som hånd i hanske, sier Bratberg og understreker at de pusset opp hele tiden på den tiden. Alle eiere som hadde råd til det, fornyet eiendommene sine.
- Det stemmer helt med resten av historien. Når det kom en nye eierfamilie, kom det gjerne en ny og moderne hovedbygning. Dessuten var det mye byggeaktivitet på den tiden.
- Hvorfor har ikke dette blitt avdekket tidligere?
- Det er mange bygninger som har feil bygningshistorie, og det er leit at det må en brann til for å få frem slike opplysninger. Du må bak og inn i materialene for å finne ut riktig datering, så det er veldig forståelig at dette ikke er avdekket før, sier byhistorikeren, som nå må skrive om manuskriptene han bruker i forbindelse med omvisninger og foredrag.
Brannsikrer etasjeskillerne
I tillegg til brannrestaureringen vil det også bli en generell oppgradering av bygget. Museet har også avdekket svakheter ved brannsikringen av de gamle bygningene.
- Under de brune listene i gulvet lå det et åpent rom som var pakket full av løv. Og mellom tømmerveggen og bordkledningen var det er mellomrom som ga en pipe-effekt. Her kunne flammene fyke rett opp langs veggene, og det var det som gjorde at det tok fyr og fikk slike følger, sier museumsdirektøren som nå installerer brannsikringssystemer inne i disse mellomrommene.
Dette er den beste journalistikken i Trøndelag
Dyrekjøpt erfaring og lærdom.
Og det lukter fortsatt svidd i hovedbygningen. Restaureringen etter brannskadene og vannskadene er i full gang, men hva slags stilart, og om datidens interiørtrend skal erstattes, er ennå ikke bestemt.
- Spørsmålet er om vi får bort røyklukta av tapetene her. Og så må vi ta stilling til hvor på tidsskalaen vi skal restaurere etter.
- Hva slags betydning har brannen og restaureringen hatt å si for publikumsbesøket?
- For 2015 tror vi ikke det hadde så mye å si, vi kom i gang med en alternativ utstilling ganske raskt. Så i antall besøk har det ikke gjort så store utslag, det har vært den praktiske siden som har gitt oss noen utfordringer. Det er jo i hovedbygningen vi har hatt det store tilbudet til turistene. Og nå får vi ennå en sesong med denne bygningen ute av drift, og det må vi kompensere på en måte. Vi må kjøre et alternativt formidlingstilbud, og fra juni skjer det i form av en stor 1700-talls utstilling i nybygget der vi får et touch av det som var i hovedbygningen, sier Hansen.
Målet er å kunne invitere til en oppfrisket utstilling og en oppgradert hovedbygning i 2017.