Dino Dash
Android, iPhone
Trondheimsselskapet Dirtybit sier selv de har forsøkt å innovere fra suksessen «Fun Run», som ble utgitt for et par år siden. Innovere meg her og innovere meg der, sier nå jeg, og sitter mest av alt igjen som et noe trist spørsmålstegn. Hva var det som nettopp skjedde?
I «Dino Dash» skal du, i likhet med «Fun Run», komme deg først til enden av et 2D-brett, i Mario-stil. Sjangertypisk nok løper figuren, en dinosaur, automatisk, mens du har ansvaret for å hoppe på riktige tidspunkt, og slenge ulumskheter på de andre i racet, som tornadoer og feller. En haug av disse gjør spillet veldig uoversiktlig, og i tillegg hakker det når mye foregår samtidig. Spillet sliter også med tilkoblingsproblemer, og jeg havner på femteplass enda det stod jeg var på første idet jeg passerte målstreken. I tillegg krasjer spillet både i tide og utide (stort sett det sistnevnte).
Utviklerne skal i hvert fall ha for at jeg ikke føler meg tvunget til å kjøpe noe i «Dino Dash»-butikken, for det virker nokså vilkårlig hvem som vinner løpene. Noen ganger glimter derimot spillet til, og jeg kan se hvordan disse øyeblikkene kan gi mersmak. Følelsen av å komme seg foran feltet og hoppe perfekt inn til mål er tilfredsstillende, og Dirtybit skal også ha for å legge til artige spesialnivåer hvor du må løpe fra en kjempedinosaur. Totalpakken er derimot skuffende, og er nesten kliss likt av hva jeg kan huske fra «Fun Run» for noen år siden. Ikke akkurat noen innovasjonspris med det første, tror jeg.