Det siste året har noen demoer fra denne trondheimstrioen på 16 og 17 år avslørt et band som har noe ekstra. Samtidig var låtene sprikende på grensen til det forvirrende, fra reinspikka punk til dunkel post-grunge og indie med søkende popnerve.

Debut-EP-en er produsert av Jonas Skybakmoen (Johndoe), og det er ikke til å underslå at spesielt «Hipsterdans» kunne vært en Johndoe-låt, riktignok gjort hakket mer rufsete. Skybakmoen har latt bandet beholde det spontane, uvørne og kvasse uttrykket et band som FOG er avhengig av, og frykten for problematisk sprik blir gjort til skamme gjennom et enhetlig lydbilde. De har selvtillit til å utelate «Ødela min tillit», låten som for alvor fikk meg til å få tro på bandet, men de fire sangene her henger godt i hop.

Bandet plasserer seg i en solid trondheimstradisjon, ved siden av Johndoe kan bandet minne om mye av fuzzpopen, post-punken og -grungen som ble servert her i byen på 90-tallet (før medlemmene var født) – for eksempel vekker «Paradis» varme Motorpsycho- og «Nothing to Say»-assosiasjoner. Ellers er «Hipsterdans» en knallåpning, med et berusende refreng som har kulthit-potensial, mens det rullende hardrockriffet på «Kontrollfrik» sitter rett i åra. Henrik Elvis Hepsø er en vokalist med pondus og karisma til å skinne både i de støyende og mer melodiske endene av spekteret, og bandet sparker vitalt fra seg.

Samtidig er det langt mellom overraskelsene, det blir litt sterk binding mot fortid og forbilder. Men på avsluttende «Surf» viser FOG virkelig tenner og personlighet. Med flott mellotron-krydder serverer de et nydelig, slentrende popvers som viser at bandet har like mye eleganse som kraft, samt stor melodisk begavelse, før låten eksploderer i et forløsende og intenst øs-pøs-refreng og deretter bølger fram og tilbake uten å miste jerngrepet. Hepsøs norske tekster har blandingen av samtidsskepsis og framtidstro som hører alderen til. Innimellom blir det oppstyltet og pratsomt, men ordene utstråler både formidlingstrang og en befriende vilje til å finne sin egen stemme.

Det er godt å høre at det kommer unge rockeband evner å kommunisere og treffe bredt. FOG har ikke meislet ut en helt egen identitet riktig ennå, men spennende ting bobler under overflaten. Se opp!

Anmeldt av VEGARD ENLID