– Det kaller jeg en mann.
Garrett Oliver og Wolfgang Lindell gliser til hverandre og tenker på besøket hos ølbrygger Roar Sandodden i Stjørdal dagen før. Sandodden, mannen bak stjørdalsølet Alstadberger, serverte røkt elghjerte og eget brygg.
– Han hadde skutt elgen, røykt kjøttet, fisket fisken og lagd ølet. Jeg må ta mer vitaminer, knegger Oliver, en av verdens største profiler innen ølbrygging.
Amerikanerne lot seg imponere av trønderske tradisjoner og håndverksbrygg forrige uke. Nå skal de sette sitt preg på 160 år gamle E.C. Dahls Bryggeri. Lindell er ansatt som bryggermester i det nye bryggeriet og serveringsstedet som bygges opp på Lademoen til 110 millioner kroner. Øl-nestoren Garrett Oliver fra Brooklyn Brewery i New York skal være faglig sparringpartner for Lindell. 4. august åpnes det nye anlegget for publikum.
– Vi vil feire bredden og dybden i ølbrygging. «The world of beer» er enorm. Det er veldig inspirerende å ha Garrett med på laget. Han er en foregangsmann som tøyer grensene, både med at han ser tilbake på gamle teknikker, men også utvikler nye. Og det er akkurat det vi ønsker å gjøre her, sier Lindell.
De skal styre nye E.C. Dahls
Digger Dahls
Men den klassiske Dahls-pilsen skal fortsatt flaggskipet i produksjonen. Amerikanerne er full av lovord om trønder-ikonet.
– Jeg elsker den. Den har masse karakter og en veldig fruktig smak som er unik og knyttet til dette stedet. Det er en god ting i dag i et marked hvor effektivisering og masseproduksjon ofte fører til forflatning i smaken. Med Dahls-pilsen kan du slukke tørsten, samtidig som at du vil fortsette å drikke den, sier Lindell.
– Da jeg først smakte den tenkte jeg at det måtte være sånn regionale pilsnertyper smakte for 100 år siden. Dahls har en distinkt annerledes smak og den minner meg om engelske bryggerier med egne gjærkulturer som kjennetegner deres bryggeri. Det er det lokale ølet som alle drikker. Det er smaken av den plassen og alle vokser opp med det. Det er fint å se at tradisjonen lever videre, sier Oliver.
Samtidig skal nybryggeriet produsere håndverksøl i mindre skala. Her vil det komme nye sorter i fortløpende. De første tre som får nasjonal lansering er allerede klare. Lindell skal lage en IPA, en saison og en belgisk wit-type øl.
– Det er bare begynnelsen. Oppskriftene er klare. Vi har smakt på ølet, vi liker det, og vi er sikre på at vi skal kunne brygge det fra første stund på det nye systemet. Nå snakker vi om hvilke andre ting vi ønsker å ha på plass når vi åpner. Hvis det er noe vi har lyst på, så lager vi det, sier Oliver selvsikkert.
- Trondheim er Norges Brooklyn
Smaken av Trøndelag
For det vil komme mer. Amerikanerne sier de gjerne vil eksperimentere med trønderske råvarer. 20 prosent av året er Oliver på reise rundt om i verden. Bryggerier og restauranter tar imot ham med åpner armer. Oliver tar skikken der han og kommer – og ender ofte opp med å dra den i nye retninger. Som for eksempel i Brasil da han lagde øl på juicen fra ferske sukkerroer han selv hadde kappet ned med machete tidligere på dagen. Blandet med Brooklyn-gjær ble resultatet Saison de Caipira, et unikt brygg med distinkt brasiliansk smak.
– Jeg kan ikke lage den i New York. Du vet aldri hvor inspirasjonen kan komme. Så vi planlegger ekskursjoner her i nærområdet. Wolfang er allerede på saken, sier Oliver.
På amerikanerens norgesbesøk forrige uke besøkte duoen også Arcus' anlegg på Gjelleråsen i Akershus. Møtet med fatmodningsrommet med 8000 akevittfat gjorde sterkt inntrykk.
– Hjemme i Brooklyn har vi 2000 fat. Jeg synes det er mye. Men det her var enormt. Veldig fascinerende, sier Oliver, som har sikret et rom for fatlagring av øl også på Lademoen.
Her løftes øltanken på plass
Fagprat
De er opptatt av at Dahls-huset skal bli et senter for kunnskap og inspirasjon for ølbryggere i Trøndelag – ja, for ikke å si Norge. I 2014 var Brooklyn Brewery delaktig i åpningen av Nye Carnegiebryggeriet i Stockholm. Noe av de første de gjorde var å holde en faglig konferanse for svenske bryggere.
– Alle dro hjem med hverandres epostadresser og telefonnummer. Folk deler kunnskapen, istedenfor å jobbe bare for seg selv. Ethvert bryggeri er en egen stolt enhet, ingen vil kopiere andre. Vi bekymrer oss ikke så mye for hemmeligheter, sier Oliver.
– Jeg lærte faget i Tyskland. Der er det vanlig å ha en stammtisch, hvor bryggerimesterne fra ulike bryggerier møtes en gang i måneden, i et nytt bryggeri hver måned. Ja, vi er kanskje konkurrenter, men først og fremst er vi kolleger som deler samme lidenskap. Det er ikke sikkert markedsfolkene gjør det, men bryggerne kommer sammen. Jeg har lyst til å få til noe sånt her, sier Lindell.
Inspirert av drinker og vin
Så, hvor mye øl drikker en bryggerimester i løpet av en uke?
– Vi har et ordtak i Tyskland som sier at en god bryggerimester også må kunne jobbe, sier Lindell og ler.
– Jeg drikker min «fair share» av øl. Men det er ikke det eneste. Jeg drikker også mye vin og cocktails, det inspirerer også ølet jeg lager. Men noen ganger må jeg jobbe litt med meg selv for å gå å prøve andres øl. Etter å ha jobbet i bryggeriet hele dagen er ikke det første du tenker på å gå til den kule nye ølbaren for å sjekke ut masse ny øl. Noen ganger tenker du bare at du vil ha litt Riesling, sier han og smiler bredt.