En brutal b-film om en leiemorder i rullestol som får med et par bevegelseshemmede ungdommer som assistenter i hans makabre jobb, låter som en svart, outrert komedie. Den ungarske filmen «Kills On Wheels» er uvant kost på norsk kino. Ikke bare på grunn av at hovedpersonene sitter i rullestol, men gjennom måten historien fortelles på.

Tittelen og handligsreferatet antyder besk gladvold, men filmen er forbløffende realistisk i sin tilnærming til til den groteske historien. Egentlig er filmen en slags maskulin blanding av sosialrealistisk gangsterfilm og tegneseriefantasi hvor flere av personene sitter i rullestol.

Szabolcs Thuróczy spiller en yrkesskadd brannmann som kommer på rehabilitering fra fengsel. Der møter han to unge funksjonshemmede som han «spriter opp» hverdagen til, først med fest og fyll, så ved å inkludere dem i hans arbeid som leiemorder.

Filmen får mye av sin spesielle tone og uttrykk ved at to bevegelseshemmede uten filmerfaring spiller to av de sentrale rollene som leiemorderens medhjelpere. Det gjør at en ellers tradisjonell macho-b-film får en spesiell undertone av vekselvis sårhet og humor.

«Kills on Wheels» vinner på utradisjonell vri på forslitte sjangerfilmgrep. Filmen bruker ikke de funksjonshemmede som en billig gimmick, men gjør dem til en befriende naturlig del av en skitten historie.

Anmeldt av TERJE EIDSVÅG

Les også anmeldelsen av den originale grøsseren «A Quiet Place»