Slik kan man oppsummere forfatteren og professoren Ian Burumas holdninger til dagens diskusjon om Europas framtid. Vi møter den engelsk-nederlandske forfatteren i Gøteborg under den store bokmessen. Burumas storselger «År null» ble nylig sluppet i Sverige etter å ha gått sin seiersgang verden over. Boka fikk terningkast seks blant annet i Adresseavisen og VG, og høstet svært rosende omtaler landet rundt.

Vi må jo spørre:

- Blir 2015 et viktig årstall på linje med, for eksempel 1945?

- Ja, jeg tror det blir et viktig år. Ikke fordi det er det første året det kommer mange flyktninger til Europa, men det er første gang Europa i fellesskap må ta seg av en slik krise. Det er avgjørende for EUs fremtid at de takler dette.

Intervjuserie «Det nye Europa»: Forfatteren Geert Mak tror krisen kan føre de europeiske nasjonene nærmere hverandre.

- Hvordan synes du EU gjør det?

- Det må ikke overraske noen at dette er vanskelig for EU. Jeg synes Angela Merkel har vært forbilledlig i denne saken. Hun har fått kritikk, men jeg mener hun har vært veldig god. Det som det derimot ikke snakkes nok om, er at flyktningkrisen lager et slags «andrelag» av immigranter som ikke er flyktninger. De økonomiske innvandrerne oppfattes lett som ikke-legitime. Det vi glemmer da er at mange EU-land trenger innvandring.

Alltid politikk bak etniske konflikter

I «År null» beskriver Buruma krigsoppgjøret i Europa og Asia. De etniske motsetningene var mange. Er han redd for at etniske konflikter kan blusse opp med flyktningsituasjonen?

- Enkelthendelser kan oppstå når folk er i nød og presset er stort. Men historisk er etniske konflikter så å si alltid styrt av politiske ønsker. Derfor blir politikken i de ulike landene helt avgjørende nå.

Intervjuserie «Det nye Europa»: Ingvar Ambjørnsen: - Ingenting med denne situasjonen er uproblematisk

Dagen før vi møter Buruma har det vært oppløp til dramatikk på bokmessen. Forfatteren Masha Gessen uttalte at hun ikke likte å bli sett på samme scene som en ungarsk regjeringsrepresentant - det fikk flere ungarske delegater til å forlate messen. Til media kalte hun Victor Orbans regime for nynazistisk. Etter møtet med Adresseavisen skal Buruma på scenen sammen med nettopp Gessen.

- Jeg vil ikke gå så lang som å kalle Orban-styret nynazistisk. Jeg vil heller si autoritært og med udemokratiske tendenser. Et av EUs krav til medlemsland er at det er et liberalt demokrati. Det er tvilsomt om Ungarn kan defineres som dette. Landets holdning i flyktningkrisen er mer et symptom på det som egentlig er feil, nemlig at landet er på vei bort fra å være et liberalt demokrati.

Dårlig løsning å hjelpe dem der de er

Burumas kollega Anthony Beevor uttalte i forrige uke at Merkel var følelsesstyrt og naiv som åpnet grensene til Tyskland. Buruma sukker.

- Det er den klassiske konservative engelske meningen. England og David Camerons løsning om å «løse problemet i nærområdene» er veldig langsiktig og en måte å skyve problemet foran seg på. Å betale store summer for å opprettholde flyktningeleirene i nærområdet vil føre til at flere blir værende i tilstander uten fremtidsutsikter og det kan skape nye problemer. Europa trenger innvandring – og jeg mener Merkel har gjort det riktige her. Både moralsk og praktisk.

Intervjuserie. «Det nye Europa»: Rapport fra et mørkere Tyskland

- En annen forfatter-kollega, dog en dikter, Michel Houellebecq, portretterer det liberale demokratiet som veikt i boka «Underkastelse». Er du enig i at det er en sårbar konstruksjon?

- Nei. Det der er et tradisjonelt fransk høyreside-argument som stammer fra krigen. Å se demokratiet og republikken som en dekadent og svak konstruksjon som trenger sterke menn. Dette er slett ikke nytt. Typisk fransk.

- Vanskelig balanse

- Kan vi lære noe av 1945 når vi skal lete etter løsninger i dag?

- Det er vanskelig. Periodene er så forskjellig. I 1945 var det en stor enighet om gjenoppbygning – over hele verden. Jeg tror ikke det er noe spesifikt å lære, bortsett fra at det alltid er behov for en viss porsjon idealisme. Vi må finne våre egne løsninger.

- Ser du noen løsninger?

- Den syriske flyktningkrisen kan vi løse. Det som er den store engstelsen blant europeiske politikere er at det blir etablert en oppfatning av at Europa er lett å ta seg inn i og at kommende flyktningestrømmer fra Afrika og andre steder vil bli overveldende. Det er den balansen politikerne må finne.