- Pappa ville ikke dø, men han var heller ikke redd for det. Han var glad for det livet han fikk, sier Daniel Viken (38).

Da faren Frode Viken, låtskriver og gitarist i D.D.E., døde forrige lørdag, var det i visshet om at han ikke angret på noe han ikke fikk gjort.

- Han mente han har fått leve mye mer enn mange som har levd mye lenger, sier sønnen.

Spiller konsert i farens ånd

Lørdag kveld står Daniel Viken på scenen sammen med Terje Tysland i Olavshallen. Han er selv gitarist, med fortid både i Nullskattesnylterne og Grannes – og som vikar i D.D.E. de gangene faren var for syk til å være med. Det var aldri aktuelt for Daniel å trekke seg fra konserten.

- Da hadde pappa blitt forbanna, jeg synes jeg hører ham! Å gjennomføre er veldig i pappas ånd, selv om det sikkert blir tøft både for meg og Terje. Det er like riktig for meg å gjennomføre denne konserten som det var for D.D.E. å avlyse lørdagens konsert i Drammen. Det handler om respekt for hva pappa har betydd, det hadde vært vanskelig for alle å hoppe rundt og synge festsanger.

D.D.E.s MINNEORD: - Takk for alle minner, latter, låter og musikk

- Fryktelig tøff og sterk

Frode Viken fikk kreftdiagnosen i 2013, men ble friskmeldt samme år. Likevel har han til tider slitt tungt med senskader etter behandlingen. Sønnen forteller at faren etter hvert hadde problemer både med å puste, spise og snakke.

- Han kunne sitte åtte-ni timer bare for å få i seg nok mat, sta som han var. Han klaget ikke, men kunne bli forbanna, han var jo en hissigpropp.

Frode Viken hadde vært syk i flere år, og de nærmeste trodde de var forberedt på alt. Likevel var det sjokkartet og vanskelig da det skjedde.

- Pappa var fryktelig tøff og sterk, en vanlig mann hadde bukket under for lenge siden. Det var egentlig bare han selv som visste hvor ille det sto til, jeg tror til og med han delvis klarte å lure legene, forteller Daniel.

Kommuniserte med lapper

Frode Viken ble hjerteoperert for en tid tilbake, og gikk på blodfortynnende medisiner. Før påske fikk han en blødning som fikk ham innlagt på Sykehuset Namsos. Der ble problemene rundt pusten forverret, og han ble fraktet til St. Olavs hospital der det ble foretatt et inngrep.

- Det så bra ut etterpå, han pustet bedre enn på lenge og vi trodde det skulle gå bra, som så ofte før. Han ga i alle fall ikke opp selv, men var klar som et egg til å gå videre. De siste dagene var fine, han spøkte og tulla, var kritisk og ærlig – som vanlig, skildrer sønnen. Dagen før han døde, fylte Frode 63 år. Da var hele familien samlet på sykehuset.

- Vi var der hele dagen, og så tv sammen på kvelden. Han klarte ikke å snakke, men kommenterte det han så ved å skrive lapper til oss, sier Daniel.

Familien dro fra sykehuset rundt klokken 21.45. De så at han var aktiv på nettet like etter midnatt – men i løpet av natta var det slutt. Om hodet fortsatt var kampvillig, hadde kroppen derimot fått nok. Hjertet klarte ikke mer.

Kompleks mann, nær venn

- Som menneske var han veldig mye. En kompleks mann med mange sider, sier Daniel når vi ber ham beskrive faren.

- En gang i et intervju ble han bedt om å beskrive seg selv med tre ord, og han svarte «hissig, humoristisk og hjelpsom». Og det var han. Han var temperamentsfull og kunne bli irritert over småting, men når det gjaldt større aspekter var han mye mer tålmodig. Han var i høyeste grad et følelsesmenneske og jeg opplevde ham som nær – selv om han var pappa og oppdrager, var han også en god venn, mener Daniel, som også forteller at faren kunne være brutalt ærlig og direkte, noe som ikke falt i god jord hos alle.

- Men det er sånn vi er som familie, meg selv inkludert. Han utga seg aldri for å være noen andre enn den han var. I offentligheten kunne det slå begge veier, det stilte ham laglig til for hugg, men det gjorde også at han sto stødigere.

Holdt familien samlet

Både Daniel og pappa Frode har bodd hele livet i Namsos, bortsett fra året da Daniel gikk på Trøndertun folkehøgskole. De var ofte sammen, også i voksen alder.

- Vi deler selvfølgelig interessen for musikk, men etter hvert også for mat og vin og det søte liv. De andre i D.D.E. kalte ham livsnyteren og kunstneren i bandet, og det stemmer. Han var opptatt av at vi måtte kose oss, og trommet sammen til store familiemiddager. Det var viktig for ham å holde familien samlet, forteller Daniel, som legger til at Frode var meget stolt bestefar til fire barnebarn på 14, 10, 6 og 2 år.

At både han og faren ble familiefedre i ung alder, tror han bare er én av grunnene til at begge ble værende i Namsos. Frode Viken trivdes godt med roen han fant ved å lande i hjembyen.

- Her fikk han være i fred. Jeg tror ikke folk i Namsos helt skjønte hvor toillat det kunne være rundt D.D.E. andre steder i Norge. Pappa fikk gjort de reisene han trengte gjennom bandet. Så da han hadde fri, likte han seg best hjemme. Han satte pris på å få være privat – så fikk Bjarne heller ta støyten i offentligheten.

Arvet farens første gitar

Etter å ha startet med orgel, fattet Daniel etter hvert interesse for gitarene i barndomshjemmet. Frode fikset opp den første gitaren han selv eide, en Suzuki, og ga den til sønnen. Da Daniel begynte med gitartimer, var det med pappa som lærer de første årene. Hjemmet han vokste opp i, var fylt av musikk og en diger platesamling. Daniel var også med foreldrene på øvinger, konserter og festivaler fra tidlig alder.

- Det var sånn interessen ble vekket. Pappa presset meg aldri inn i musikken. Vi har heller aldri sittet hjemme og spilt gitar sammen, men vi har lyttet mye sammen, snakket og diskutert mye om musikk.

Da det tok av for alvor for D.D.E. i 1994, var Daniel 15 år. Gammel nok, ifølge ham selv, til å forstå hvor viktig det var for faren å endelig lykkes med det han hadde jobbet for hele livet.

- Det var selvsagt mye reising, samtidig var han veldig til stede da han var hjemme. Jeg oppfattet det derfor aldri som noe negativt. Han var fortsatt flink til å ta vare på dem rundt seg, sier Daniel, som likevel innrømmer at det ikke bare var enkelt da han selv begynte å spille i band selv.

- Å gå på musikklinje og folkehøgskole på samme tid som «Rompa mi» var en hit, kunne være slitsomt. Det gikk ikke inn på meg, men jeg ble jo lei. Det ble i alle fall tydelig for meg hvem som var mine venner og ikke, sånn sett var det nyttig, mener han.

Folkeskikk og arbeidsmoral

- Hva har du lært av faren din?

- Vanskelig å si, han hadde så mange store vyer og livsfilosofier at en kunne bli litt matt. Men én ting sitter igjen: Aldri gi deg om det er noe du ønsker og tror på. I tillegg lærte han meg å oppføre meg skikkelig og respektere folk jeg møter, enten det er i opp- eller nedturer. Han var veldig opptatt av folkeskikk og det å ha system på ting, mener Daniel.

Og arbeidsmoralen, da. Selv har Daniel stått på scenen med 40 i feber, fordi en konsert handler om mange flere enn deg, og man setter andre i en vanskelig situasjon om man backer ut. Der har han noe å slekte på.

- Jeg husker pappa sa til meg, lenge før han selv ble sjuk: «Den eneste grunnen til å ikke stille på spillejobb, er eget dødsfall». Han har måttet spise i seg den setningen noen ganger, da sykehusopphold gjorde det umulig å stille. Men har han ikke vært innlagt, har han alltid stått på scenen, selv om han egentlig har vært for syk til å ha noe der å gjøre, sier Daniel.

- Det var livet hans, det var det han ville. Så da ble det sånn.

Tidligere har Daniel Viken vikariert for Frode I D.D.E. de gangen faren har vært forhindret. Hva som nå skjer framover, har han ikke rukket å tenke på. Bandet har heller ikke ønsket å si noe om bandets framtid før etter bisettelsen kommende tirsdag.

Stolt over sangene

Daniel Viken sier han er stolt over sangene som står igjen etter faren. Han mener de, objektivt sett, er godt håndverk som henger sammen og som står seg over tid. Selv liker han de rolige, fine sangene bedre enn festlåtene, selv om han ser at også de har sin funksjon.

- Skal jeg trekker fram én, må det kanskje bli «Gata mi». En vakker melodi som står seg, og en underfundig tekst om livet som mange kan kjenne seg igjen i. Og den som tror det er enkelt å skrive noe sånt, kan bare prøve sjøl.

Året er 2010, og Frode Viken har brukket albuen. Sønnen Daniel Viken, som allerede har vikariert for D.D.E.s andre gitarist Arnt Egil Rånes, tar farens plass i bandet for første gang. Foto: STEINAR FUGELSØY, Adresseavisen
D.D.E.s låtskriver og gitarist Frode Viken gikk bort påskeaften. - Pappa var fryktelig tøff og sterk, en vanlig mann hadde bukket under for lenge siden. Det var egentlig bare han selv som visste hvor ille det sto til, , forteller sønnen Daniel Viken. Foto: LEIF ARNE HOLME, Adresseavisen