24 000 kvadratmeter. Det er konklusjonen så langt på hvor stort det nye museet for kunst og design i Trondheim bør bli. Museene i Sør-Trøndelag (Mist) har i samarbeid med Trondheim kommune og Trøndelag fylkeskommune utredet arealbehovet for sammenslåingen av Trondheim kunstmuseum (TKM) og Nordenfjeldske kunstindustrimuseum. Nå starter arbeidet med å finne ut hvor det nye museet skal lokaliseres, hvordan det skal bli, og hvem som skal betale.
- Vi må tørre å tenke at dette skal bli noe flott
- Må få til en god prosess
- Dette er en kjempestor jobb som vi så vidt er i gang med, og som vi nå skal sette oss ned i fellesskap å tenke videre på. Her gjelder det at alle parter trekker i lag med tanke på at dette vil bli et stort investeringsprosjekt der Staten må inn. Det spilles opp noen spennende muligheter her, så det handler om å få til en god prosess, sier Karen Espelund, fylkesdirektør for kultur og folkehelse i Trøndelag. Hun er også opptatt av at publikum må inviteres inn i prosessen med hvordan det nye museet skal bli og hvor det skal ligge.
Plan- og utviklingssjef i Mist, Petter I. Søholt, har ledet arbeidet med mulighetsstudien for det nye museet. Han understreker at det ikke ligger noen anbefalt løsning fra Mist, men at de har skissert to ulike modeller.
- Vi har kun gjort det som lå i oppdraget, og det gikk ut på å finne ut hvordan et rom- og funksjonsprogram for et nytt museum kan få plass i og ved Trondheim kunstmuseums bygg i Bispegata, sier Søholt.
Les Terje Eidsvågs kommentar: På tide å tenke stort og nytt om museum
Felles magasin
Den ene modellen skisserer et behov på nesten 24 000 kvadratmeter bruttoareal. Den andre modellen har trukket ut magasin- og forvaltningsdelen av museet og vil gi et arealbehov på vel 15 000 kvadratmeter bruttoareal.
- Tanken med den siste modellen er å lage et felles senter for alle museene i Mist hvor vi samler magasinene, konservering og andre forvaltningsfunksjoner. Vi har også tatt initiativ til å utrede et slikt anlegg sammen med Stiklestad nasjonale kultursenter og Museet Midt. Med en slik løsning reduserer vi både arealbehov og kostnadene ved det nye museet betraktelig, sier Søholt.
Les også: Styret i MiST sier ja til planene om ett nytt museum for kunst og design
Flere alternativ
Noen av forslagene tar i bruk andre eksisterende bygg som Statens Hus. Andre alternativ ser på ubebygget område som parken mellom Prinsensgate og Waisenhuset, og "sirkustomta" ved siden av kinoen for å gi plass til et så stort museum i dette område. Søholt understreker at dette kun er ment for å skissere ulike muligheter.
- Uansett vil en utbygging i dette område kreve arkeologiske utgravinger og andre undersøkelser, noe som medvirker til at dette er et krevende prosjekt, sier Søholt.
- En av de viktigste kultursakene
- Nå må vi i gang med omfattende undersøkelser for å få mest mulig fakta på bordet. Sammen med rapporten som beskriver arealbehovet vil dette skissere mulighetene for et nytt museum og danne grunnlaget for en politisk sak. Dette er en av de største og viktigste kultursakene fremover, sier kommunaldirektør for kultur, Ola By Rise. Han understreker at finansiering blir en viktig del av den videre prosessen med sammenslåing.
De to museene i henholdsvis Munkegata og Bispegata ligger på to av byens flotteste tomter, men i et sårbart område, tett opp mot Nidarosdomen. Områdene må kartlegges bredt, spesielt TKM-tomta, for å avklare muligheter og begrensninger, mener kommunaldirektøren og fortsetter:
- Det er mange aktører og eierforhold i denne saken, både lokalt, fylkeskommunalt og nasjonalt, og vi er helt avhengige av statlig finansiering for å få til dette. Nå handler det om å skaffe seg en oversikt og ikke utelukke noen muligheter, sier By Rise.
Les også: - Sammenslåing av museene er den verst tenkelige løsningen
- Stor interesse
Reguleringsansvaret ligger hos Trondheim kommune, som også blir vertskommune for det sammenslåtte museet. Pia Hagerup, rådgiver for kultur i Rådmannens fagstab og hovedbehandler av museumssaken for kommunen, tror kunnskapsdeling blir en av hovedoppgavene fremover.
- Dette er en sak som vekker stor interesse, noe som igjen fører til engasjement. Med kunnskapsdeling tenker jeg på at ulike aktører og interessenter kan ha kunnskap som er viktig for videre utredning. Det vil bli behov for ulike typer arrangement, høringer, informasjonsmøter, og SOME-publiseringer i tiden som kommer. Men nå handler det altså om å forberede en informasjonssak som skal til politisk behandling i fylke og kommune, noe vi håper vil skje i løpet av vår/sommerterminen 2018, sier Hagerup.