Birgit Skarstein, 27-åringen fra Levanger, fikk klart flest stemmer av de fire kandidatene som var nominert.
Publikum kvitterte med en lang, stående applaus da Adresseavisens sjefredaktør Tor Olav Mørseth avslørte vinneren.
– Årets trønder har markert seg i flere viktige saker, og blant annet vært involvert i humanitært arbeid. Vedkommende er kjent for sitt gode humør og for å aldri gi opp, sa Mørseth.
En strålende glad Skarstein kom opp på scenen, tydelig rørt.
– Jeg husker så godt i høst da jeg ble foreslått. Jeg ble fylt av varme og stolthet, for på den lista var det helsearbeidere, skoleklasser, gründere ... Jeg ble så innmari takknemlig for å få være en del av den gjengen. Det er helt vanlige folk som er årets trøndere, som gjør vanlige ting, som gjør verden litt bedre for hverandre, sa en takknemlig prisvinner fra scenen hvor hun ble intervjuet av Mørseth og distriktsredaktør Merete Verstad i NRK Trøndelag.
Davos, debatt og Rio
Da NRK Trøndelag og Adresseavisen i høst ba om lesernes forslag til Årets trønder var Skarstein en av dem som fort dukket opp på lista. Mange av forslagsstillerne fremhevet henne som et stort forbilde i måten hun greide å snu en vanskelig situasjon, da hun ble lam fra livet og ned i 2009, til å bli en samfunnsengasjert foregangskvinne på flere arenaer. Hun bestemte seg fort: Hun skulle bli råsterk i armene, og hun skulle ta tak i det hun kunne gjøre noe med i samfunnet.
Siden har det skjedd mye rundt Skarstein. I løpet av fjoråret satte hun velferdsteknologi på agendaen under den makttunge World Economic Forum-konferansen i Davos i januar.
Sammen med Cato Zahl Pedersen sa hun tydelig fra i en kronikk på NRK Ytring i juni, da det ble kjent at ingen norske skrivende medier skulle dekke Paralympics i Rio. Teksten virket, regionavisenes samarbeidsprosjekt 100 % Sport, Dagbladet og NTB sendte folk. 11. september satt Skarstein selv på startstreken i finalen på 1000 meter singelsculler i Paralympics. Det endte med en «sur fjerdeplass». Da Skarstein ble presentert som en av kandidatene til hedersprisen fortalte hun om følelsen av tomhet etter målgangen. Nå måtte hun nullstille igjen etter fire års målrettet treningsarbeid. De siste årene med 1000 treningstimer i året. Men, som alltid, greide 27-åringen å se det positive i situasjonen.
– Jeg var utrolig stolt av det vi hadde fått til. Jeg hadde gjort den beste sesongen noensinne. For meg var det også en god følelse å kjenne på at nivået er så høyt at det hjelper ikke å gjøre så godt som alt riktig, hvis du ikke har dagen når det gjelder. Da holder det ikke. Det legitimerer også det vi holder på med, at vi satser så hardt som vi gjør, sa Skarstein.
– Viktigere enn å stå på en pall
Helga kan gi flere priser for Skarstein. Lørdag er hun nominert i kategorien årets kvinnelige funksjonshemmede utøver under Idrettsgallaen på Hamar. Det er gjevt, men trønderprisen henger definitivt høyest, ifølge levangsbyggen.
– Idrettsgalla-prisen måler prestasjoner opp mot hverandre, i vidt forskjellige grener. Det blir som å måle epler mot pærer. Det sosiale engasjementet mitt, eller måten jeg jobber med å bruke idretten som et positivt element i integrering vil ikke slå ut der. Årets trønder står for meg som en mer solid pris fordi det er en større helhet som er vurdert. For meg er det viktigste å være et godt menneske. Å være en positiv bidragsyter til samfunnet er viktigere enn å stå på en pall.
Typisk trøndersk
Skarstein blir engasjert. Hun snakker om hvordan hun leste samtlige navn på den flere hundre navn lange lista over foreslåtte kandidater til Årets trønder-prisen. Om hvor glad hun ble over å se alle navnene som legger ned en innsats på sine felt – om det er folk i fylkeskommunen, i idrettseliten eller på grasrota.
– Det artigste med hele kåringen at det er så mange bra folk som blir løfta opp. Det er veldig mange andre som har gjort en enorm innsats for samfunnet som aldri blir nominert, og det betyr ikke at de ikke har gjort noe bra. Det er viktig å fortelle folk at de gjør noe i bra i hverdagen. For oss alle handler det om å se at det en jobber for fungerer – at verden kan bli et litt bedre sted på grunn av arbeidet vi gjør, sier Skarstein som gjerne trekker frem trønderbakgrunnen når hun skal forklare hvordan hun ble som hun ble.
– Det er en definerende greie for meg å være trønder, fordi i det ligger det en del stødige verdier. I det ligger det en jovialitet og imøtekommenhet, en måte å være på som er nedpå jorda, og samtidig inkluderende. Å ha med det hjemmefra gjør det veldig greit for meg å reise rundt i verden og møte forskjellige folk, sier hun.
Inkluderende samfunn
De siste dagene har 27-åringen vært på samling med Olympiatoppen i Oslo hvor hun og andre Paralympics og OL-deltagere har drevet med testing av varmeakklimatisering. Et viktig ledd i oppladningen mot lekene i Tokyo i 2020. Det sies at dette kan bli de tøffeste lekene noensinne på grunn av varmen og den høye luftfuktigheten. Skarstein og de andre norske utøverne akter å være forberedt. Hun har også Paralympics-deltagelse i vinterlekene i Pyeong Chang i Sør-Korea neste år i tankene. Senere i vinter deltar hun i prøve-OL samme sted. Dessuten venter verdenscuprenn i Ukraina, VM i Tyskland og verdenscupfinale i langrennspigging i Japan i mars. I slutten av september reiser hun til VM i roing i Florida. Planene for 2017 er lagt for lengst.
– Men det aller viktigste er å fortsette å jobbe for et inkluderende samfunn i alt jeg gjør, sier Årets trønder, Birgit Skarstein.
Folket har talt og saken er avgjort, men du kan fortsatt lese intervjuene med alle Årets trønder-kandidatene her:
Kandidat 1: Birgit Skarstein
Kandidat 2: Ivar Koteng
Kandidat 3: Trondheim Concerts ved Stein Vanebo og Kristian Digre
Kandidat 4: Tor Singsaas