År: 1909
Stikkord: Den første bilen
Det humpet og spratt der den første bilen i Trondheim tok seg frem på brustein og ujevne grusveier. Men «det nye Kjøretøi lader til at blive flittig benyttet,» skrev Adresseavisen etter at Tempe-Automobilen var satt i passasjertrafikk i mai 1909. Avisen la imidlertid til at en del hester var blitt skremt av bilen, særlig på Elgeseter bru, der politiet stasjonerte en mann for å holde oppsyn.
Se alle artiklene i «Adresseavisen 250»-serien her!
Tempe-bilen var en tyskprodusert 12-seters Rex-Simplex med fast rute fra Jernbanen og opp gjennom byen, over den gamle jernbanebrua til Elgeseter og videre til bygrensen ved Tempe. Initiativtaker til ruten var ingeniør Arne Guldahl, som samtidig hadde etablert seg som bilforhandler – foreløpig uten at kundene sto i kø. Men interessen for bil var økende. I løpet av de første ukene fraktet den nye rutebilen 1800 passasjerer. Nysgjerrigheten – og begeistringen – var stor, men samtidig var det betydelig skepsis til det nye fremkomstmidlet.
Rutebil og drosjer
I tillegg til rutebilen Jernbanen – Tempe begynte to drosjer å kjøre rundt i byens gater denne våren. Vognmennene hadde dannet sitt eget «Vognmændenes Automobilselskab» og var gått til innkjøp av to engelske biler av merket Humber. De moderne bildrosjene gjorde livet mer behagelig for noen – men mer utsatt og farlig for andre, både i byen og omegnen.
Fra Malvik ble det sommeren 1909 meldt om en Automobil, som «i flyvende Fart kom susende efter Veien» nattes tid og jaget to hester fra Saksvik foran seg helt frem til Malvik stasjon. Bilen i dette tilfellet var en av vognmennenes drosjer, der sjåføren for øvrig ga en noe annen versjon av hendelsen noen dager etter. Men noen uhell og farlige situasjoner forekom unektelig, selv bare med fem–seks biler i byen. Ved siden av rutebilen og drosjene ble et par privatbiler registrert i løpet av sommeren dette året.
I Ilsvika kjørte en av automobilene på en «bondegamp» med den følge at hesten sprang vettskremt på sjøen. Etter å ha sett utover «den blanke fjord» en stund fant hesten det mest fornuftig å spasere i land igjen, ifølge et avisreferat. Midt i juni skjedde den første registrerte påkjørselen av folk, da en seks år gammel gutt løp ut foran en bil. Snart viste det seg dessuten at bilene kunne være en fare for seg selv, sjåfør og passasjerer. En ettermiddag kjørte en bil utfor veien i Møllebakken, og noen dager senere skjedde noe lignende i Åsveien.
«Mordmaskin»
Varsellampene blinket, men «en automobil er da ikke en Mordmaskine, som har til Hensigt at mase sønder og sammen Dyr og Mennesker paa Veiene, » het det i et innlegg i Adresseavisen så tidlig som i april 1909. I hovedstaden Kristiania kjørte bilene allerede «paa kryds og tvers gjennom Menneskemylderet,» påpekte innsenderen, som mente det var «mildest talt uforsvarlig at staa saa uforstaaende, som man i Søndre Trondhjems Amt gjør i dette Spørgsmaal.» Amtet (fylket) hadde lagt seg på en ytterst restriktiv linje og hadde foreløpig bare godkjent bilkjøring på noen få veier. Nordre Trondhjems Amt var derimot mer velvillig stemt, og den første bilruten, postruten Steinkjer–Namsos over Namdalseid, var etablert sommeren 1908.
Til tross for redde hester, utforkjøringer og påkjørsler, så mange positivt på at Trondheim endelig hadde fått sine første biler i gatene. Aller mest kanskje Dagsposten, som etter at Temperuten kom i gang slo fast at «Trondhjem blir nu en Verdensstad». Avisen begrunnet sin påstand med at byen våren 1909 til og med lå foran en storby som St. Petersburg i antall autobusser, nærmere bestem én mot null.
