MARC RIBOT'S REALLY THE BLUES Dokkhuset, tirsdag kveld
Marc Ribot er en av verdens mest interessante gitarister i dag. Han spiller med en sjeldent stor spennvidde og har satt sitt personlige stempel på plateinnspillinger med Tom Waits, Elvis Costello, Robert Plant og mange andre. Han spiller gjerne cubansk musikk og frijazz og er en helt i New Yorks avant garde-miljø.
Tirsdag kveld spilte han i Trondheim med konseptet «Really The Blues», der han tar utgangspunkt i 50-tallets Chicago-blues og 60-tallets soul. Han og bandet spilte låter av velkjente blues-artister som Magic Sam, men ga dem en helt egen vri, slik at de knapt var til å kjenne igjen.
Ribot henter elementer fra ulike kilder og setter dem sammen på en måte som gjør sluttresultatet noe helt utenom det vanlige. Mange har prøvd å gi bluesen en hardt tiltrengt fornyelse. Ribot klarer det, nærmest ved å spille blues på vrangen.
Fra første øyeblikk ble det klart at det ville bli en spesiell kveld. Etter at Larry Carlton, en annen stor amerikansk gitarist, besøkte Dokkhuset for noen uker siden, ble det øyeblikkelig klart at Ribot er hans rake motsetning. Mens Carlton spiller så polert at det kan bli kjedelig, er Ribot rufsete og energisk, enten han spiller løsslupne frijazz-improvisasjoner, noe i nærheten av streit blues eller blues-rock.
Ribot satt hele tiden i førersetet, men hans glimrende musikere fikk god plass til å utfolde seg. Keyboardist Cooper Moore spilte Hammond B3-orgel så det var en fryd. Et dempet samspill mellom ham og Ribot mot slutten av konserten ble kveldens høydepunkt. Trommeslager J. T. Lewis og bassist Brad Jones viste seg også som fleksible musikere – noe som er helt nødvendig når man har en så uforutsigelig sjef.
For publikum var det nettopp uforutsigeligheten, de overraskende kombinasjonene av ulike elementer, som gjorde at møtet med Marc Ribot ble en konsertopplevelse de vil huske lenge.
