Spike Lee er tilbake med en av sine sinteste, men også morsomste filmer. Basert på en sann historie er «BlacKkKlansman» den utrolige historien om en svart politimann som infiltrerte den lokale Ku Klux Klan-avdelingen i Colorado Springs på 70-tallet.
Dette er den filmen fra den amerikanske regissøren som best har tatt pulsen på samtiden, ved siden av «Do The Right Thing» (1989) og «25th Hour» (2002). Filmen har skapt både begeistring og debatt i USA. Som i de fleste filmer basert på virkelige hendelser, er ikke alt som skjer på lerretet gjenskapt virkelighet.
Frekt og godt gjør filmen en utrolig, gammel historie til et dirrende angrep på president Trump, med massiv latterliggjøring av den høyreekstreme lederstjernen David Duke. Selv om handlingen utspiller seg på 70-tallet, slutter filmen med dokumentarbilder fra demonstrasjonene i Charlottesville i fjor og drapet på Heather Heyer.
Som ofte på film har Spike Lee en agenda, drevet av sinne og frustrasjon. Det spesielle med «BlacKkKlansman» er at filmen kanaliserer engasjementet i solid filmfortelling med musikalitet, stil og humor, vel så mye som pekefinger. Dessuten hjelper med det et herlig ensemble og saftige tidsbilder gjennom musikk, typer og stil.
Historien er basert på boka til Ron Stallworth fra 2014, «Black Klansman», om hans infiltrasjon av Ku Klux Klan fra høsten 1978. John David Washington, sønn av Denzel, spiller den ferske politimannen som på telefon klarer å få en posisjon i den lokale Ku Klux Klan-avdelingen, og kontakt med den nasjonale lederen David Duke.
Adam Driver spiller politikollega og jøde(!) som møter de nazidyrkende rasistene fysisk, under samme navn. Filmen drar mye humor fra hvordan en afroamerikaner og en jøde infiltrerer folk som fantaserer om å drepe mennesker som dem.
Filmen kombinerer element av funky blacksploitation-film fra 70-tallet med aktuelle stikk mot dagens politiske situasjon. Hvit Makt-aktivistene får gjennomgå i typetegning, mens Washington og Driver er kule og morsomme. Topher Grace gjør et herlig nidportrett av daværende Ku Klux Klan-leder David Duke, som i vår tid flere ganger offentlig har støttet Donald Trump, blant annet etter sammenstøtene i Charlottesville.
Filmen tar et skarpt, betimelig oppgjør med den rasistiske filmklassikeren «Birth Of A Nation» (1915), men blir i overkant prekete når Harry Belafonte entrer historien for å fortelle om rasismens røtter i USA.
Likevel er «BlacKkKlansman» en severdig, underholdende film som bruker en 40 år gammel historie til å sette aktuelle problemer under debatt, med filmatisk trøkk. Spike Lee vil nok provosere en del med filmen. Delvis fordi han får oss til å le av rasister, uten å ufarliggjøre dem, men tvert imot vise hvor farlig den slags menneskeforakt kan være.
Anmeldt av TERJE EIDSVÅG