En av ideene det arbeides med, er å sette hennes billedvev i dialog med internasjonal samtidskunst.
Dette skjer for tiden ved en stor samtidskunstmønstring i Kosovos hovedstad, Priština, der tre Hannah Ryggen-verk er utlånt til Kosovo nasjonale kunstgalleri.
Utstillingen samler et stort knippe internasjonale kunstnere som arbeider med ulike uttrykk – fra tradisjonell skulptur til videokunst og performance, og den tar mål av seg til å bli ledende i Sør-Europa på å mønstre samtidskunst. Det gjenspeiles i kunstnerne de har invitert til utstillingen.
Vekker begeistring
– Blant dem var markerte samtidskunstnere som Rosemarie Trockel, Pierre Huyghe og Gordon Matta-Clark, alle opererer internasjonalt på en måte som gjør det nærmest uinteressant hvor de bor og arbeider, sier museumspedagog Solveig Lønmo ved Nordenfjeldske kunstindustrimuseum. Sammen med direktør Åshild Adsen ved Kunstindustrimuseet er hun nettopp kommet tilbake fra utstillingsåpningen i Priština.
– Vi opplevde et henrykt publikum i de andre utstillerne og blant det inviterte publikummet på åpningsdagen, forteller Solveig Lønmo.
– Det var en aktualisering av hennes billedvev gjennom en spennende setting som vi tror Hannah Ryggen selv også ville likt veldig godt.
22. juli tematiseres
De tre Hannah Ryggen-teppene er montert i det første rommet på utstillingen og er dermed det første publikum møter når de går inn.
– Flere av kunstnerne påpekte at teppene hennes fungerer som et bakteppe for resten av utstillingen, der vi finner mye engasjert politisk kunst, sier Solveig Lønmo.
– En av dem, Sven Augustijnen, stiller ut egne brev der han har skrevet om opplevelsen av Hannah Ryggens billedvev og satt det opp mot Anders Behring Breiviks ugjerninger 22. juli 2011. «Vi lever på en stjerne» av Hannah Ryggen hang i regjeringsbygget og fikk store skader av terrorbomben. Avisutklipp om 22. juli inngår i hans bidrag på utstillingen.
– Politisk kunst er tilbake
Solveig Lønmo mener å merke at politisk kunst har en ny vår etter å ha vært mindre fremtredende i over 30 år.
– Det finner jeg helt naturlig. Klimaproblemer og uro i flere deler av verden har kommet tett på oss alle, det gjenspeiler seg i kunsten, sier Lønmo.
– De tre Hannah Ryggen-teppene som er utlånt til Priština, springer rett ut av hennes politiske engasjement. «Etiopia» (1935) ble laget impulsivt etter det fascistiske Italias angrep på Etiopia, «Drømmedød» (1936) tematiserer hvordan nazismen kveler meningsmotstandere opp mot Olympiske leker i Berlin, og «Jul Kvale» (1956) er uttrykk for hennes pasifistiske holdning, der står nei-til Nato-aktivisten Jul Kvale og beskytter et lite barn.
Den nye interessen for teppene hennes viser seg også i en økning i forespørslene om utlån.
– Til høsten låner vi ut Ryggen-verk til Madrid og Oslo, og neste år står Malmö for tur, sier Solveig Lønmo.
Hannah Ryggen-triennale
I samarbeid med Ørland kultursenter og Ørland Bjugn kunstforening planlegger Norden-fjeldske kunstindustrimuseum også en Hannah Ryggen-triennale.
– Vi bygger videre på fjorårets Hannah Ryggen-dag på Ørland. Den neste triennalen blir dermed i 2016 og dernest i 2019, da er det 125 år siden Hannah Ryggens fødsel. Det kan være spennende å stille hennes engasjerte billedvev i dialog med samtidskunst, slik ideen er med utstillingen i Priština.
