- Å nei, du. Jeg sier ikke et ord om handlingen. Barnebarnet mitt på to og et halvt år er den eneste jeg har fortalt det til, sier Anne B. Ragde.

Vi møter henne hjemme i Ila, i huset hun nettopp har solgt og som hun skal flytte fra etter 17 år. Det er nettopp blitt kjent at hun i hemmelighet har skrevet ferdig bind nummer fire i fortellingen om familien Neshov på Byneset.

Nyheten om at Ragde har skrevet et fjerde bind i serien om folket på Neshov, ble kjent torsdag kveld.

Trilogien om Tor, Margido, Erlend, Torunn og de andre ble gitt ut i årene 2004 til 2007 og ble en av de aller største salgssuksessene i norsk litteraturhistorie. Bøkene solgte godt over en million eksemplarer i Norge. Ragdes bøker er også utgitt i 25 andre land og har solgt over to millioner eksemplarer i utlandet.

Men alle trodde historien om folket på Neshov var slutt. Ragde selv var sikker på det.

Kan bli flere Neshov-bøker

- Mange maste på meg om at jeg måtte skrive mer. _ Hvis ikke du fortsetter historien, gjør jeg det selv, var det noen som sa. Men jeg hadde satt strek, forklarer hun.

- Denne gangen, etter bind fire, setter du ikke strek?

- Jeg gjør ikke det. Men jeg er nettopp ferdig med dette manuset. Vi får se, sier Ragde og lar det skinne gjennom at det slett ikke er utenkelig at det kommer enda flere bøker om Neshov-familien etter hvert.

Anne B. Ragde skrev selv annonseteksten da hun skulle selge huset sitt i Ila.

Det har gått nesten ni år siden «Ligge i grønne enger», den siste boka i trilogien, ble utgitt. Det fjerde bindet, en fyldig historie på 3-400 sider, blir utgitt om noen måneder. Nøyaktig utgivelsesdato er ikke avgjort, men tittelen «Alltid tilgivelse» er nettopp bestemt.

Redaktøren: En lykkelig leser

Ragde skrev boka helt ferdig før noen andre enn barnebarnet Sverre fikk vite at hun arbeidet med den. Hun sendte manuskriptet til sin faste redaktør Geir Gulliksen i Forlaget Oktober sist helg.

- Hun sendte meg en sms og en mail, og jeg så på første side at manuset var en fortsettelse på Neshov-trilogien, sier Geir Gulliksen. Han hadde ingen anelse om hva han hadde i vente.

Anne B. Ragde er også aktuell med en bokserie der hun gjendikter Æsops fabler.

- Jeg har tenkt i mange år at denne historien ikke var slutt, men det var ingen vits i å si det til Anne. Hun er en seriøs forfatter også på den måten at hun følger sine indre impulser.

- Hvordan var leseopplevelsen?

- Jeg har lest den grundig, og jeg har vært en lykkelig leser, sier Geir Gulliksen.

En dyrebar hemmelighet

Manuskriptet blir voktet som en dyrebar hemmelighet inntil utgivelsesdagen. De trykkeriansatte må love dyrt og hellig at de ikke skal røpe noe.

Ved kjøkkenbordet i det lille huset i Ila forteller Ragde hvorfor det til alles overraskelse ble en fortsettelse. Ved siden av seg har hun en stor skissebok der hun har limt inn tekster fra de andre bøkene i trilogien og gjort en rekke notater. Hun har brukt skisseboka grundig for å være sikker på at det hun skriver i bind fire, stemmer med det som er fortalt tidligere.

Samtidig med arbeidet med den nye boka, har hun engasjert seg i flere andre temaer.

Før hun forteller mer, må Adresseavisens lesere advares. Når Ragde forteller hvorfor hun i hemmelighet begynte å skrive videre på historien, avslører hun også hvordan den opprinnelige trilogien slutter.

Personene ble levende igjen

- Det begynte med at jeg bladde litt i «Ligge i grønne enger». Deretter leste jeg hele trilogien om igjen, som en vanlig leser. Dermed begynte personene å bli levende for meg igjen. Og plutselig, for et år siden, dukket det opp en scene som gjorde at jeg forsto at historien kunne videreføres.

- Hvorfor tok det så mange år?

- Trilogien sluttet jo med at gården ble nedlagt og skulle selges. Torunn flyttet inn hos en fyr i Maridalen, og hos Erlend og Krumme i København var det barn på gang. To kvinner var gravide med barna deres, den ene skulle til og med ha tvillinger. Og gamlingen på Neshov, Tormod, var plassert på sykehjem på Byneset.

Kunne ikke bare dikte i vei

- Livene deres fortsetter i den nye boka?

- Ja. Det eneste jeg kan si, er at handlingen fortsetter tre og et halvt år etter slutten på «Ligge i grønne enger».

- Da har Erlend og Krumme fått barn?

- Tja. Det er mye som kan gå godt og mye som kan gå galt. Nei, jeg vil ikke fortelle noe som helst. Denne boka er som en gave. Jeg røper ikke innholdet før gaven kan pakkes opp. Og jeg vet at forventningene er høye. Derfor har jeg ikke gjort det lettvint for meg, men så ordentlig som jeg bare kan. Forventningene må innfris, og jeg har vært fullstendig klar over at jeg ikke bare kunne dikte i vei. For disse menneskene finnes jo. Det vet både leserne og jeg. Det er nesten så vi kan sette oss i bilen med en pakke Twist og dra på besøk til gamlingen på sykehjemmet på Byneset.

Mer tid med Sverre

Anne B. Ragde er lykkelig over å være nesten helt ferdig med manuskriptet. Hun gjorde de siste endringene tirsdag og onsdag. Nå gjenstår bare en grundig korrekturlesing.

- Jeg har hatt to gulrøtter under dette arbeidet. Den ene var å få tid til å være mer sammen med Sverre. Den andre var å kunne lese skjønnlitteratur. Sverre har vært min eneste fortrolige under hele arbeidet. Han har vært en optimistisk lytter, men har ikke gitt så mange faglige råd. Nå skal jeg være sammen med ham på hytta på Stokkøya i hele helga. Og jeg skal lese skjønnlitteratur uten å være redd for å bli smittet eller få prestasjonsangst. Jeg er snart ferdig med Per Knutsens «Broren til Hugo», som er veldig bra.

Gravstøtte i hagen

Før hun flytter til sin nye leilighet i Fjordgata i juni, må hun også gjøre hagearbeid i Ila. Der står en gravstøtte med navnene Tor og Anna Neshov. Den var en av rekvisittene under NRKs TV-serie basert på bøkene.

Ragde fikk den som honorar etter at hun hadde vært toastmaster under norske begravelsesagenters årsmøte på Hell. Under gravstøtta ligger de tre bøkene i trilogien begravd, godt innpakket i gaffatape. Nå er det på tide å grave dem opp igjen.

Flytter snart: Anne B. Ragde flytter snart fra huset i Ila. Da tar hun med seg gravsteinen som står i hagen. Den ble brukt som rekvisitt i TV-serien «Berlinerpoplene». Foto: Espen Bakken, Adresseavisen