Siden tusenårssikftet har produksjonen av norsk skrekkfilm nærmest eksplodert, og interessen blant publikum vokser. NRK melder at hele 330.00 publikummere har latt seg skremme på kino hittil i år. Christer Bakke Andresen er filmforsker ved NTNU og leverer i neste uke sin doktorgradsavhandlnig om norsk skrekkfilm fra år 2000 til i dag.
Dette bør du se på kino i helga
Særnorsk naturbruk
Et av hovedspørsmålene i avhandlingen hans er om det finnes særnorske trekk i de norske skrekkfilmene. Andresen mener at bruken av norsk natur som skrekkens kilde gjør at den norske utgaven av sjangeren skiller seg fra både tidligere norsk film og de utenlandske inspirasjonskildene.
-Tradisjonelt er natur positivt, nasjonalromantisk og alt det der. Norsk skrekkfilm har snudd på det, og gjort naturen farlig. Her har skrekkfilmen mange likheter med norske folkeeventyr med troll og huldra. I den norske naturen skjuler det seg alltid noe helt skrekkelig. Vi lager nesten ikke grøssere som foregår i byen.
Andresen sier at selv om natur også har en innvirkning i amerikansk film, er det langt fra på samme måte som i Norge:
- I amerikanske filmer vil de ofte ha en morder som kommer til for eksempel en forstad eller til et universitet. Sånt gjør vi ikke i Norge, her herjer morderen utelukkende ute i naturen. Her skiller vi oss fra den amerikanske standarden ved at positive nasjonale symboler også kan være skrekkelige
Flere grunner til oppsving
I 1958 rullet Norges første skrekkfilm, "De dødes tjern," over landets kinolerretter. Etter det skulle det ta over 40 år før neste norske skrekkfilm hadde premiere. Siden det har produksjonene kommet på løpende bånd. Hvorfor har norsk skrekkfilm plutselig blitt en publikumssuksess?
Andresen peker på flere grunner til at det nå lages egne norske skrekkfilm-produksjoner. For det første ble filmpolitikken lagt om under den første Stoltenberg-regjeringen. Målet var å få flere publikummere til å se norsk film.
- Det ble dermed lettere å få statlig støtte til å lage film om man lagde kommersielle filmer, altså filmer som appellerer til et bredere publikum. I tillegg ble sensurordningen opphevet, slik at filmskaperne fikk større frihet til å vise for eksempel vold og sex på film, utdyper Andresen.
Da den første norske skrekkfilmen i nyere tid, publikumssuksessen "Villmark" som kom i 2003, begynte norsk skrekkfilm for alvor å produseres.
Her er tidenes beste skrekkfilmer
God norsk kvalitet
Etter "Villmark" har vi fått se flere gode eksempler på god norsk skrekkfilm, blant annet i "Fritt Vilt"-trilogien og i filmen "Trolljegerne". I Andresens doktoravhandling viser han til at skrekkfilmen hovedsaklig deler seg inn i to undersjangre: Den amerikanskinspirerte slasherfilmen der en morder forfølger ungdommer og det ender i grusomme drap og ødeleggelse, og den psykologiske grøsseren som bruker sinnet som arena for fryktelige opplevelser. Andresen mener det er sjangerforståelsen som skiller gode og dårlige filmer.
- Sjangre flyter over landegrenser, men det er klart at når man ser på hvordan man skal utvikle en film som skal slå godt an hos et bredt publikum, er det nærliggende å bruke Hollywood-modellen. Det ser vi fungerer godt, for eksempel i "Fritt Vilt", som er en ganske renskåren amerikansk flasherfilm.
Anmeldelse av skrekkfilmen "Huset"