Historien om den ufattelige tragedien da flere tusen svenske soldater frøs i hjel i grensefjellene i 1718, er velkjent stoff. Det handler om da Karl XIIs karolinerhær invaderte Trøndelag, og om tilbaketoget da generalløytnant De la Barre inntok Røros, og truet med å svi av staden dersom han ikke fikk tilgang til kobberreservene.

«Det brinner en eld» spilles for femte gang, og tiden er altså moden for å filmatisere historien.

Markedssekretær Hilde Bergebakken forteller til Adresseavisen at det er Stiftelsen Det brinner en Eld som har leid inn et NRK-team for å filmatisere årets oppsetning.

- Vi får et ferdig produkt som er vår eiendom, hvor regissør Rulle Smit er med i opptaksbussen for å være med på redigeringen. Det er mange grunner til at vi ønsker et videoprodukt som skal legges ut for salg. Først og fremst er det en utmerket anledning til å dokumentere de fantastiske prestasjonene vi ser på spillområdet. Dernest ønsker vi å selge produktet helt eller delvis til de som måtte være interessert, eksempelvis til norsk og svensk TV.

Samtidig produseres en live CD med musikk- og korarrangement, også den for salg.

Fredskonseptet

Arrangementet har lagt seg ut i størrelse i år, nærmest som et trekløver. Spillet er lagt sammen med Garpvukku som fokuserer på folkeliv, kultur og historie, mens fredsappellene innebærer at sentrale skikkelser i norsk politikk og kultur holder en appell foran forestillingene. Ideen her fikk vi første året etter Martin Nordviks anmeldelse i Adresseavisen, hvor han konkluderte med at «Det brinner en eld» kunne oppfattes som en flammende fredsappell. I år har vi altså klart å sette dette ut i praksis.

Suksess i år

Hilde Bergebakken er meget godt fornøyd med årets mottakelse av det historiske musikkspillet, både i pressen og blant publikum.

- Det er vanskelig nå å gi eksakte tall, idet vi spiller siste forestilling førstkommende lørdag, men så langt har vi spilt fem forestillinger og passert 3000 tilskuere. I fjor spilte vi åtte forestillinger med 4231 besøkende. Fortsetter publikumstilstrømningen de to siste kveldene, går vi nok mot publikumsrekord.

Og publikum strømmer til, ikke bare fra Røros og kommunene i nærområdet, men også fra Sverige. Man har registrert publikummere både fra Malmø og Lindkøping.

Ikke alle har imidlertid vært like glad for den kulturelle aktiviteten ved Slegghaugan. Bergebakken er litt lei seg for det.

- Vi håper å få til en god dialog med de som får sitt private liv forstyrret i spilleperioden. Det ser jo ut til at dette skal bli et årlig foretak. Derfor håper vi at elden skal fortsette å brenne.

Dramaet om Armfeldt og tragedien på Røros er nå filmatisert.