Etter planen skulle hovedbygningen stå ferdig i juni 2017 – nesten to år etter den nær katastrofale brannen.

Allerede i høst innså direktør Ivar Roger Hansen at det ikke kom til å gå.

- I den første tiden var vi opptatt med skadebegrensninger og -beregninger, og vi kom ikke ordentlig i gang med restaurering før i august i fjor. Det har vært mye demontering for å se etter skjulte skader mellom lagene. Bygget har større skader enn vi først trodde, sier Hansen.

Rivingen har påvist at det var helt spesielle konstruksjonsmessige forhold som gjorde at brannen utviklet seg som den gjorde, sier direktør Ivar Roger Hansen.

Blant annet oppdaget de omfattende vannskader i tømmeret under tårnet på bygningen, der vannet sannsynligvis har strømmet inn gjennom flere tiår. Denne uka ble tårnet kappet av nede ved gulvet og heist ned med kran.

- Vi visste at det hadde vært en vannskade der, men ikke at det var så omfattende. Hele tårnet rørte på seg hvis du dyttet på det med en finger, og tømmeret kunne plukkes vekk bitvis. Hele tømmerboksen under tårnet må erstattes, sier Lars Erik Brustad Melhus, fagansvarlig for gårdshistorien på museet.

Tømmerboksen under tårnet er fra cirka 1875 og må erstattes etter flere tiår med vann strømmende inn.

Tømmer fra Hølonda

Da vi besøker Ringve denne uka, er hele vestenden av bygget pakket inn i plast. All skiferstein på taket er tatt ned, og tårnet er plassert på tunet utenfor som et provisorisk lysthus.

Samme dag har snekkerne akkurat fullført selve tømmerboksen på bygningen, forteller snekkerbas Knut Kleven i Braa & Sørvåg Bygg AS. Veggene består nå av tømmerstokker fra 1770, 1875 og 2017. De siste fra Hølonda, godt tettet med mose fra Fosen.

Denne uka fullførte snekkerne selve tømmerboksen på bygningen. Her snekkerbas Knut Kleven i Braa & Sørvåg Bygg AS.

Rivingen har påvist at det var helt spesielle konstruksjonsmessige forhold som gjorde at brannen utviklet seg som den gjorde. Brannen startet da en ansatt kom for nær bygningen med en gassbrenner, og løvet i et åpent rom i kledningen tok fyr.

- Suget av luft mellom bordkledning og tømmer, og i etasjeskillene, gjorde at flammene spredte seg raskt til andre deler av bygningen. Det bidro til større skader inne i konstruksjonene. Der brannen startet, var det nesten ikke tegn til skader, sier Hansen.

Pjoltertårn ga status

Den første fasen av restaureringen har bestått av rengjøring – å fjerne kull og sot. Det skadde treverket er blitt tørris-blåst. Is tar skadene effektivt, forteller Hansen, i motsetning til sand som ville ha skadet treverket.

Veggene til bygningen består nå av tømmerstokker fra 1770, 1875 og 2017.

Deretter fulgte et tidkrevende og møysommelig arbeid for å løfte arbeidet etter antikvariske prinsipper, hele veien i tett kontakt med fylkesantikvaren.

- Huset er ikke fredet, men er i verneklasse A, som gjør at det behandles som om det er fredet. Vi har hatt en total bygghistorisk undersøkelse der vi har sett på tapet og maling i flere lag, og fått inndelt bygget i ulike innredningsperioder. Spørsmålet var hvor vi skulle legge oss, sier Brustad Melhus.

Snekkerne har benyttet tømmerstokker fra Hølonda, og tettet godt med mose fra Fosen.

Huset gjennomgikk en stor ombyggingsfase i 1875, like før daværende eier, Richard Schjelderup Knoff, solgte gården til Victoria Bachkes svigerfar, Anton Sophus Bachke, i 1878.

- Det var da huset fikk det utseendet vi kjenner i dag. Andre etasje ble gjort 1,5 meter høyere og tårnet ble satt opp. Det var et statussymbol, et såkalt pjoltertårn, som mange av de fineste gårdene på den tiden hadde, sier direktøren.

Tidsreise til 1875

Oppgraderingen i 1875 er den best bevarte i huset – og den de kommer til å legge seg på når de snart skal starte med det innvendige arbeidet. Originaltapet fra perioden er bevart, og skal gjenskapes.

- Vi vil i stor grad basere oss på innredningen fra denne perioden, litt før sveitserstilen slo inn for fullt. Interiør og eksteriør vil matche hverandre godt, slik huset har fremstått siden 1875. Ringve var også en gård på Lade i Trondheim som var preget av samtidas arkitektur. Det er også noe vi vil formidle, sier Hansen.

Originaltapetet fra 1870-tallet er bevart og skal nå gjenskapes, sier Lars Erik Brustad Melhus.

- Vi legger oss på en tidsreise på slutten av 1800-tallet, med instrumenter og historie som går enda lenger tilbake, men som ses med et 1800-talls blikk. Det var en interessant periode for huset, men også den store nasjonsbyggingsperioden da vi var opptatt av å definere norsk kultur og egenart. Det vil vi speile i utstillingen, supplerer Brustad Melhus.

23 min før alarmen gikk

Selve storstua i bygningen ble ikke brannskadd, men hadde omfattende vannskader som gjør at alt må renses og tapetet skiftes. I tillegg vil alle gulv bli isolert og brannfarlig sagmugg i etasjeskillene vil bli erstattet med brannhemmende materiale.

Storstua hadde 10 cm med sot- og kullvann etter brannen. Også her må alt renses og tapetet skiftes.

Effektiv evakuering gjorde at bare tre av de cirka 100 instrumentene i hovedbygningen ble totalskadd i brannen, et piano, et flygel og et taffelpiano. Mens bygningen er forsikret i selskapet If, er instrumenter og inventar forsikret i det nederlandske selskapet Hienfeld. De er nå på leting etter nye instrumenter.

Det samlede skadeomfanget etter brannen er beregnet til 12–15 millioner kroner. Legger man til restaureringsarbeidet vil prislappen bli vesentlig høyere.

Den spesielle måten brannen oppsto på, gjorde at det tok 23 minutter fra brannen startet til brannalarmen ble utløst, ifølge Hansen – og da i loftsetasjen i huset.

Åpner i april 2019

- Nå kommer vi til å oppgradere brannløsningen med detektorer og varmedetekterende kamera på utsiden. Vi tar ingen sjanser, sier Hansen, som ble ansatt som direktør i 2014, i et åremål på seks år.

I mai året etter fortalte han til Adresseavisen at han så for seg en permanent Tordenskjold-utstilling i Wessel-bygningen på museet. Tre måneder senere brant hovedbygningen.

- Selv om brannen fortsatt tar tid og preger hverdagen vår, går driften bra. Vi hadde åtte prosent økning i besøket i fjor, og i forrige uke fikk vi en formidlingspris fra Norges museumsforbund, sier Hansen, som ser frem til å kunne gjenåpne hovedbygningen i slutten av april til neste år.

Hele vestenden av hovedbygningen er pakket inn i plast. Museet håper å åpne bygget for publikum i slutten av april 2019.

Skifertaket skal fortest mulig på plass, for å skape tyngde slik at laftingen setter seg. Pjoltertårnet vil bli heist opp igjen så snart tømmerboksen er erstattet.

- Når den heises opp skal vi få noen til å fremføre Tårnarien fra Puccinis opera Tosca, sier Hansen.

Funn av gamle avissider under tapetet har hjulpet museet å datere de ulike periodene. En av sidene hadde en annonse for brannforsikring.

LEDER: Lærdommen fra Ringve

Følg Adresseavisen på FacebookInstagram og Twitter.