Vitiligo er hvite flekker i huden som skyldes et kronisk pigmenttap i huden. Vitiligo kjennetegnes ved at huden er blitt lokalt blek, skarpt avgrenset til den normale huden som vanligvis på sommeren er brun. Det spesielle er at grensene er så skarpe at det synes som om de bleke pigmentløse flekkene er «klippet» ut av bakgrunnen. Dette i motsetning til mer diffust avgrensede flekker som vi ofte ser om sommeren hos barn og unge som har atopisk eksem i ansiktet.

Hva er årsaken?

Vi vet ikke årsaken til at naturen steller seg slik. Sannsynligvis er dette en autoimmun prosess i huden som er opphavet til at cellene mister pigmentet sitt. Vanligvis opptrer dette i 9-12 års alderen eller noe senere i ungdomstiden.

Hvordan ser de ut og hvor oppstår de vanligvis? Flekkene er flate, i plan med huden slik at du ikke kan føle de når du stryker hånden over de. De kan variere svært i størrelse fra centimeter store til å bli så store at de dekker store deler av ansiktet. Kanten er skarp men ujevn, som et kart. Ofte finner man flekker symmetrisk på begge kroppshalvdeler. Oftest finnes de på håndryggen, på ryggen og i ansiktet. De kan også forekomme i hodebunnen og i skrittet, og forårsaker der lokale flekker med grått/hvitt hår som oppstår tidlig. Ellers har man ingen symptomer, de verken klør eller merkes på annen måte.

Hvem er disponert for vitiligo?

I utgangspunktet kan slike flekker oppstå hos alle. Likevel finner man de hyppigere hos pasienter som utvikler stoffskiftesykdom, sukkersyke, perneciøs anemi og Addisons sykdom. Man kan ikke forebygge slike flekker, har de oppstått er de kommet for å bli. Flekkene er komplet ufarlige, men kan alt etter forekomst og lokalisasjon virke kosmetisk sjenerende.

Hva kan gjøres?

Mange hudleger anbefaler å dekke huden med vannfast hudfarget krem. Noen hudleger har anbefalt psoralen, men det er usikkert hvor mye av pigmentet som kommer igjen, resultatene er ikke imponerende. Til nå har de fleste leger avstått fra å gi noen som helst behandling i påvente av mer effektive midler. Ved noen sentra har man eksperimentert med å dyrker melanocytter (celler som produserer pigmentstoffer) for deretter å «så» de ut i det pigmentløse området i hudoverflaten. Under en spesiell bandasje fester disse cellene seg og dermed får man på ny opprettet vanlig pigmentering i huden. Prosedyren er på ingen måte et rutine inngrep og vi må nok vente enda i lang tid for å se resultater av dette. Inntil så lenge får en bruke brunkrem.

UKE-doktoren AAGE BJERTNES