DreamWorks og et par av karene bak de siste «Shrek»-filmene har mekket glorete, musikalsk familieanimasjon rundt de danske lykketrollene som har erobret verden siden 60-tallet. De har fint lite å gjøre med norsk trollmytologi. Derfor er det litt morsomt at den norske dubbingen øser av norske referanser i kampen mellom gode og onde/dumme troll. De søte små bor i Trollhjem, mens de store, sure, fæle og dumme trollene som spiser lykketroll bor i Bergen, og kalles bergensere.
Regissøren av «Shrek 4» og manusforfatteren av «Shrek 2» i møte en historie kokt rundt et underlig dansk trollfenomen, gir ikke animasjonsfilm på øverste hylle, men i reolene litt under er «Trolls» brukbar familieunderholdning. Universet har mer til felles med «Smurfene» enn troll slik nordmenn har lært dem å kjenne. Om filmens viktigste moral er at fiender kan bli venner eller at en hushjelp kan bli en «babe» er ikke helt klart, men i kombinasjonen blir det søtt nok.
En kalkulert, litt spennende, men mest søt og glorete historie om Den Gode, Den Onde og Den Dumme er dyppet i soul- og popmusikk egnet til å fenge voksne like mye som barn. Perler fra Motown, Bonnie Tyler og Simon & Garfunkel er lekent plassert i handlingen av filmens musikkprodusent Justin Timberlake. «Trolls» virker litt sammenrasket, men den har nok humor og sjarm til at den funker. Den norske versjonen får litt ekstra dragkraft med spillet på Bergen som dumskapens regnfulle høyborg.
