- Vi hadde faktisk tenkt til å kalle Ingrid Alexandra for Tyra Eufemia, men vi syntes det ble så spesielt at vi turte ikke likevel, sa kronprinsesse Mette-Marit under åpningen.

- Hadde det vært i dag, hadde vi nok gjort det, men vi er jo også glad for at det ble Ingrid Alexandra, sa kronprinsessen.

Hun kom til Erkebispegården klokken 14 tirsdag ettermiddag for å åpne utstillingen «Dronningens ja». Det var egentlig dronning Sonja som skulle foreta åpningen, men hun måtte melde avbud på grunn av sykdom.

- Dronningen har fått vondt i ryggen, men kronprinsesse Mette-Marit stilte sporty opp på kort varsel, forteller slottets assisterende kommunikasjonssjef Sven Gjeruldsen.

Dronningrollen i middelalderen

- Vi ble veldig skuffet da vi fikk høre at dronning Sonja ikke kunne komme, sa Steinar Bjerkestrand, direktør for Nidarosdomens restaureringsarbeider i sin åpningstale. Men tilføyde raskt:

- Men vi ble veldig glade da vi hørte at kronprinsessen kom i stedet.

Fire kvinner satt på første rad under åpningsarrangementet til utstillingen «Dronningens ja». Kronprinsesse Mette-Marit, kulturminster Linda Hofstad Helleland, ordfører Rita Ottervik, og styreleder i Erkebispegården Anne Kathrine Slungård.

Utstillingen «Dronningens ja» har sitt utspring i en ny bok om dronningrollen, og tar for seg dronningene under middelalderen. Utstillingen er også en hyllest til dronning Sonja i forbindelse med at hun tidligere i år fylte 80 år.

- Det er kjedelig at hun ikke fikk anledning til å komme i dag, men det vil bli nye muligheter fordi utstillingen blir stående helt til våren 2019, sier Øystein Ekroll, forsker ved Nidarosdomens restaureringsarbeider og faglig ansvarlig for utstillingen, som blant annet viser at dronningene under middelalderen var datidens trendsettere. De innførte dansen, oversatte fransk litteratur og kledde seg i flotte kjoler.

Fire dronninghistorier

- Religion, kultur, makt og kjærlighet er fire sider vi har valgt å trekke frem. Disse temaene er synliggjort gjennom historien til fire kvinner der tre av dem ble dronninger. Margrete Skulesdatter er den lokale dronningen, hun var fra Rissa og gift med Håkon Håkonsson. I tillegg hadde vi Dronning Eufemia av Rügen, Dronning Margrethe I, og Dyveke Sigbritsdatter som aldri ble dronning, forteller Ekroll.

Dronningene var trendsettere

Utstillingen består av gjenstander fra de ulike dronningperiodene, bilder, tekst og noen rekonstruksjoner, blant annet en middelalderkjole som Margerete skal ha båret.

- Et kongerike uten en dronning kan aldri overleve. Hun skal jo blant annet føre slekten videre. Og det var gjennom kongelige slekter man skapte allianser mellom land, noe vi har flere eksempler på. Dronningene har også spilt en stor rolle for kulturen, blant annet ridderkulturen, sier Ekroll og sikter til at flere dronninger oversatte europeiske diktverk til norsk, deriblant franske ridderromaner. Mange av dronningene kom fra andre land og tok med seg nye kulturelle uttrykk til Norge.

Kongenes rådgivere

- I norsk middelalderforskning har ofte kongene fått stor oppmerksomhet i kraft av å ha vært markante politiske figurer. Dronningrollen har kommet mer i bakgrunnen. Nyere forskning viser imidlertid at dronningene har hatt innflytelsesrike posisjoner, blant annet som kongenes nærmeste rådgivere, sier Ekroll.

Kronprinsessen vil også delta under markeringen av 500-årsjubileet for reformasjonen i Nidaros domkirke tirsdag kveld.

Utstillingen «Dronningens ja» er tilgjengelig for publikum i Erkebispegårdens ordinære åpningstider.

Utstillingen består av gjenstander fra de ulike dronningperioden.