Det årets låter fra trondheimsrussen mangler av toppkvalitet, tar i alle fall noen av dem igjen på en viss sjarm og entusiasme.

Stem på russelåten du liker best her

Ikke så veldig mye nytt under mai-sola, altså. Tekstene er en broderlig deling mellom samholdsfeiring, selvhevdelse og fornærmelser mot andre skoler. Det meldes friskt, men kraftsalvene er fri for den ekle kynismen som råder mange andre steder. Det ligger en slags kjærlighet og respekt og lurer bak fornærmelsene, en felles forståelse for hva som er innafor og ikke. Det er derfor heller ikke i år grunn til å bli krenket verken på egne eller andres vegne.

Russelåtene 2017: «Sterke meldinger, svakt levert»

Variasjonen mellom låtene, de fleste outsourcet til eksterne produsenter, er liten. Her følges gjerne samme formel basert på EDM/trance/house-produksjon: Rap-vers, drop (klimaks/refreng), midtparti – og gjenta. Noen varierer droppet mot slutten, de fleste ikke. Få eller ingen har melodiske vokal-hooks. Kun to av ti låter har jenter på vokal. Her regjerer gutta med stor g, og det preger jo tonen, for å si det sånn. Som på mange andre områder, stikker ikke nødvendigvis gutta seg fram fordi de er briljante. Som vanlig er mye av rappingen preget av lett mikrofonskrekk og skrikende mangel på timing.

Så skal det sies at det hjemmesnekra preget gir trondheimslåtene karakter, sammenlignet med de enda mer samlebåndspregede låtene som brukes andre steder i landet. I denne sammenhengen er å være helhjertet, men dårlig, mer sympatisk enn å være kjedelig!

Russelåtene 2016: «Er det rektor som har skrevet teksten»

Det blir ikke akkurat lettere med åra å anmelde russelåter. Jo flere år på rad, jo mer tydelig blir det at russeverdenen står på stedet hvil. Like tydelig er det at verdenen jeg befinner meg i, sklir stadig lenger bort fra fest og moro – og mot sofa og gubbete nevehytting. Så når jeg etter to dager i selskap med disse låtene sitter utmattet igjen med hodepine og mild depresjon, er verden som den skal være.

Les ameldelser av årets russerevyer her

Alternativet – å like dette så godt at det øker sannsynligheten for å røle rundt som «gammelruss» på Festningen – er så skremmende at jeg knapt tør tenke tanken...

ÅRETS RUSSELÅTER 2018

Det er godt driv i Byåsens låt, men rappingen er såpass slurvete og urytmisk at den skiller seg ut i negativ retning – selv i dette høyst tvilsomme selskapet. Et annerledes og fleskete drop midt i låten, skrur opp temperaturen et par nødvendige hakk – og skoledissen som følger er såpass saftig og god at den nesten trekker opp like mye som framføringen trekker ned. Tja til «Bya».

Linje: «Strinda – synet av sleiken, og jenta som fake’en / ingenting får oss opp Tyholtkneiken»

Med sin spesielle historie er det naturlig at Cha har hatt tradisjon for å framheve samholdet i sine russelåter. Som tittelen antyder, årets låt er ikke et unntak. Teksten er veldig trivelig, «skoleprosjekt»-aktig politisk korrekt og rørende oppbyggelig. Men også litt kjedelig hørt utenfra, med halvhjerta og lite kreativ dissing. Musikalsk er den helt midt på treet, men det varme og melodiøse preget kler teksten godt.

Linje: «Du kan heng med, si og gjør ka du vil / alt som betyr nå e kor hjertet høre til / Svart, blå, rød – har ingenting å si / her e alle ønska for evig tid»

Etter en fin pianointro går det kjapt og kontant, for ikke å si litt over stokk og stein. Låten har et sprettent og syrete dropp, og med en skikkelig tøff trap-aktig temposenking mot slutten som skiller seg positivt ut (selv om det en fordel å synge noenlunde rent om du først skal ha et melodisk vokalparti). Teksten går tøft ut, men en viss overtenning gir ujevnt resultat: Fra uakseptable nødrim («Okstad» med «palmesøndag»?) på den ene siden, til årets (skriveteknisk) beste linje (se under) på den andre. Hummer og kanari fra sør, altså.

Linje: «Ta av bandana’n, da mann / du kan itj bruk bandana når du går rundt med sokka i sandala, da mann / liksom gangsta, da mann? / Ta å skjerp dæ, da mann / Du e fra Tiller’n, ikke Compton – opp i ringan, da mann»

Kattas låt er den eneste som løfter blikket så vidt opp fra russebobla, med små hint mot metoo og til og med et Trond Giske-sample. Sammen med Malvik det eneste innslaget der også jentene aller nådigst får bidra på vokal. Musikalsk er det lett å like den sleipe saksofonen i oppbygningen, selv om den munner ut i et drop som bare er sånn passe. Timing er ikke vokalistenes sterkeste kort, akkurat, og det gjør låten litt rotete og oppstykket.

Linje: « Styret på Byåsen lukte korrupsjon, håpe det går bedre når det kjæm te prevensjon / Guttan på katta bli stempla som Einstein, mens dokker må deale med fremtidens Weinstein».

KVT-låten er en dundrende, bombastisk sak, uten spesielt mange pustepauser. Musikalsk er den godt skrudd, men bortsett fra et nytt, friskt drop som puster nytt liv i låten i siste runde, er den mer proff enn den er original og spennende. Teksten preges av breial selvtillit som ikke alltid gjenspeiles i framføringen – men de sliter med å få til poengterte og morsomme onelinere om de andre skolene og det blir litt kjedelig. Litt mimring gis det også plass til, om «klasseturer til USA og Madeira». Å være ung er fortsatt for jævlig, med andre ord.

Linje: «Her for å forandre, glem alle andre, kom du ikke inn har du kun dæ sjøl å klandre»

Årets Malvik-bidrag vil neppe gå inn i historiebøkene. Først og fremst er «Bonkers» en ullen og utydelig låt, i alt fra tekstuttale, produksjon, miks og helhet. Alt dette gjør den mer uhåndgripelig og anonym enn direkte dårlig. Det hadde kanskje vært å foretrekke, for nå sklir den inn det ene øret og ut det andre uten at noe fester seg.

Linje: «Folk fra by’n påstår at vi e helt på jordet / men e itj det litt flaut at vi drekk dokk under bordet?»

Der Melhus i fjor leverte feltets slappeste bidrag, er det nesten så de overkompenserer i år med den aller mest frenetiske låten. Kjapp, syrete party-trance ligger under en oppsiktsvekkende lite gjennomarbeidet tekst («uke» rimes med «kuke», ja vel…). Men det er sjarmerende rølpete, uærbødig og energisk, helt ned til videoen, og det høres at alle involverte har hatt det veldig artig den lille stunden de har holdt på. Den som henger med på denne nattetid, uten å snuble, har kanskje ikke drukket nok.

Linje: Egentlig ikke, kanskje til nød «Orkdal’n loke, sjå på bølgen kor det koke»

Benjamin Sahba (lokal hoffleverandør av russelåter) bidrar med feltets kanskje proffeste og smootheste musikk, med et melodisk steel drum-motiv som fester seg. Akkurat mjuk og tropisk nok til å tekkes mange, er dette kanskje låten som ligner mest på en slags hit. Tekst og vokal er derimot helt på det jevne og knapt nok det, selv om et par friske diss veier opp for mye.

Linje: «KVT, å halleluja, lest bibelen en gang, og fikk så trua / hadd lyst te å gå på Strinda, dæm spurt sin herre / men herren går her allerede, så det drit’n i dessverre!»

Stormrussen legger seg godt nedpå, både når det gjelder musikk og levering. Halvslapp vokal blir et mye mindre problem når musikken har mindre energi. Her heller versene mer mot hiphop enn EDM. Pluss for å være et annerledes, laidback pusterom, og låten har flere artige tekstpoeng enn de fleste – samtidig mangler den litt fasong. Og kom igjen da, ikke si «kuse-safari»…

Linje: «Går du med Fedora på gata, e du på Thora non grata / heller 20 år med liggesår enn tre år på Katta»

Heller ikke Tiller får noen pris for musikalsk oppfinnsomhet eller tekstlig finesse, men her er det e-n-d-e-l-i-g noen som rapper med overbevisning, timing og tyngde. På «Remedy» løfter faktisk vokalistene låten i stedet for det motsatte. Det fine, melodiøse midtpartiet har også vokalarbeid og -produksjon godt over snittet i dette feltet. Droppet er imidlertid ikke særlig oppfinnsomt, mens den tøffe tonen dras over i teksten, som er blant de mer ramsalte av året.

Linje: «Når 10 centimeter e gjennomsnitt, kan æ skjønn at daman dæm synde litt / Amen, ekke mer å si, la guttan få runke t bibelen sin»

Anmeldt av VEGARD ENLID