Når 41-åringen denne helga slipper albumet «Refleks» er det hans første utgivelse med egen musikk.
– Det er utrolig deilig å komme med noe som bare er mitt eget, smiler Pavlovic.
Med seg i trioen har han de musikalske ringrevene Helge Norbakken (perkusjon) og Gjermund Silset (bass). På albumet, som ble spilt inn live på scenen, samarbeider trioen med MiN-ensemblet, Musikk i Nordlands profesjonelle kammermusikkgruppe. Pavlovic står både som komponist og arrangør på albumet hvor klassisk musikk, jazz og balkan-tradisjoner blandes sømløst. Men å gi ut plate i fysisk format i 2017 er neppe lukrativt, og inntektene fra strømming er minimale. Likevel er det et poeng med cd-en, mener han.
– Det blir som visittkort, og uten et album er det vanskelig å få spillejobber, sier Pavlovic.
Denne uka er de musikalske gjester i NRK P2s «Spillerom» og «Jungeltelegrafen». Samtidig legger spiller de på Steinkjer, Levanger og Silsets hjembygd Batnfjord, før miniturneen rundes av på Dokkhuset lørdag kveld og i Kimen kulturhus på Stjørdal søndag.
Dette koret erobrer Serbia
Fikk motstand i Oslo
Utover våren og sommeren venter flere konserter, men de siste årene har Pavlovic også gjort seg gjeldende på teaterscenen. «Påfuglen», som han skrev sammen med regissør Tyra Tønneson, hadde urpremiere på Trøndelag Teater i 2015, med Pavlovic som musiker på scenen. Oppsetningen ble sett av drøye 10 000 og ble attpåtil kåret til «Årets trønderske forestilling» under Utawards 2015. Meningen var mer delte i Oslo, hvor den ble satt opp med et nytt ensemble ved Det Norske Teatret i høst.
«Hva er moralen her? Det er helt i orden å lyve og stjele? Lykken er å være fri – som i bostedsløs, sulten og kald?» skrev Aftenpostens anmelder Mona Levin om «Påfuglen» etter premieren i Oslo. Dagbladets Lillian Blikset lot seg imidlertid overbevise: ««Påfuglen» stiller kanskje vel enkle spørsmål. Men den lar seg ikke friste til å gi for enkle svar», skrev hun.
– Det er fantastisk at det skapte debatt. Det er helt nødvendig, sier Pavlovic.
– Vi var ekstremt ambivalente til hvordan vi skulle selge inn forestillingen som blant annet omhandlet romproblematikken og utfordringene med tigging. Vi var nødt til å fortelle om en familiemusikal med masse flotte farger og spennende musikk, smiler 41-åringen.
Påfuglen flyr til Det Norske Teatret
Latter, satire og sterk musikk
Norsk kultur truet?
Pavlovic møter oss sammen med Norbakken og Silset – og briarden Ayla - hjemme i stua på Rosendal i Trondheim. Husverten serverer trøndersodd, krydret med serbisk pepper. Han var et stort talent på trekkspill allerede som barn og kom til Trondheim i 1994, som student ved musikkonservatoriet.
– Å bo i Norge har helt klart gjort meg til en bedre musiker. Norske musikere er mer fleksible enn musikere i land som fortsatt dyrker veldig sterke folkemusikktradisjoner. Om jeg hadde blitt værende i Serbia hadde jeg nok fortsatt med å spille ren folkemusikk, sier Pavlovic.
Han har fått med seg spørreundersøkelsen som viser at én av tre nordmenn mener norsk kultur er truet på grunn av innvandringen til landet.
– Jeg forstår det ikke helt. I Serbia er det lite innvandring og jeg skulle ønske det var flere innvandrere der. Jeg tenker ofte på hvor glad jeg er for at det er folk fra andre land her, og at vi kan lære av hverandre. Det er en gave, sier Pavlovic.
– Trenger gode rollemodeller
Som tidligere musikalsk leder av det flerkulturelle kulturprosjektet Fargespill i Trondheim har han sett hva musikk kan gjøre for integrering. Det er også noe han jobber med som prosjektleder av Tutti Serbia i hjemlandet, hvor det handler om integrering gjennom musikalske samarbeid.
– Vi kan ikke ta inn ubegrenset med folk til landet, men kultur og utveksling er helt nødvendig for at det skal skje ting, sier Pavlovic.
De to andre musikantene blir engasjerte. De bor begge i Oslo, hvor innvandrertettheten er større, og begge har jobbet med folkemusikere fra ulike verdenshjørner.
– Det er helt klart at det er utfordringer i møtene mellom norsk kultur og enkelte innvandrergrupper, spesielt de som har patriarkalske systemer og et nedlatende kvinnesyn. Det deilige med musikken er at en slipper det der, det er et eget språk. Men vi trenger gode rollemodeller, sier Norbakken.
Han nevner Oslos første kvinnelige somaliske bussjåfør, Aisha Ali Mohammed, som et godt eksempel på det, og legger spøkefullt til:
– Det er greit så lenge de ikke er trommeslagere og tar jobbene mine.
– Det er ikke sikkert den vestlige formen for integrering er den beste. Det er viktig å vite bakgrunnen til de som kommer, og både nordmenn og innvandrere må tilpasse seg den nye virkeligheten. Flyktningstrømmen vi opplever nå er skapt av dårlig politikk over lang tid. Vi må bare jobbe med å skape gode rammer for integreringen, og utdanning vil alltid være en nøkkel til det, mener Pavlovic.
Slik har du aldri hørt «Hallo! Hallo!» før