Selv om filmer basert på videospill er en «sjanger» som sjelden gir mye ære eller stor suksess, er det er stor fjær i hatten for Roar Uthaug å få regissere et nytt forsøk på Lara Croft og «Tomb Raider», etter suksessen med «Bølgen».
En så god og løfterik skuespiller som Alicia Vikander («Ex Machina») i tittelrollen og solide navn som Dominic West og Kristin Scott Thomas, viser at filmen er en stor satsing. Sammenlignet med 2001s «Lars Croft: Tomb Raider» med Angelina Jolie, som fortsatt er en av de mest populære filmversjonene av et videospill, har Uthaug klart oppgaven ganske godt. Likevel er det noe hult og gammeldags som trekker ned i en ellers brukbar popkornfilm.
Tiden har ikke fart godt med Simon Wests film fra 2001, med unntak av Jolies tolkning av Lara Croft. At Vikander spiller mer på følelser og humor, mindre på kropp og sex har alt provosert enkelte. Det er ikke problemet til filmen. Actionscenene overgår 2001-filmen og viser at Uthaug fikser spektakulær action av internasjonal klasse på stort budsjett også. Bare synd at ikke manus var bedre.
2018-versjonen legger i vei som en blanding av «Indiana Jones» og «Skatten på Sjørøverøya». Vikanders Lara Croft er morsommere og bedre i London og Hong Kong, enn på jakt etter sin avdøde far og japansk gravkammer med dødelig forbannelse. Forfølgelsesscener på sykkel og til fots, samt en spektakulær scene på flyvrak i en foss, gjør at Uthaug sannsynligvis vil få flere tilbud fra Hollywood.
Godt spill på humor og action, samt en skuespiller som Vikander, burde gitt en mer moderne film og Lara Croft-figur. Far-datter-forholdet mellom Croft og faren spilt av Dominic West, et par av skurkerollene, og selve plottet, trekker filmen skuffende langt i retning av fjorårets flopp med Tom Cruise, «The Mummy».
En moderne actionthriller hvor gravplyndring er mye av motoren, får nødvendigvis noen utfordringer. Årets utgave av Lara Croft virker mer opptatt av å finne sin far enn å redde verden. Et av filmens problem er at magien og myten som ligger i bunn for handlingen virker hentet fra en guttebok fra 50-tallet. Det blir ikke bedre av at filmen overforklarer det ujevne plottet med en patos som handlingen knapt kan bære.
Det ligger oppspill til en fortsettelse i finalen. Om det blir mer Vikander som Lara Croft og mer Croft på Uthaug, gjenstår å se. Nordmannen har laget en ujevn film av vanskelig materiale, hvor action og humor funker bedre enn resten. «Tomb Raider» er for gammeldags og ujevn til å være god, men sammenlignet med de forrige filmene med Croft, er den egentlig ikke så verst.
Filmen har verdenspremiere fredag 16.mars
Anmeldt av TERJE EIDSVÅG