Det er en del befriende ved Arild Østin Ommundsens «Now It's Dark», til norsk film å være. 17 år etter «Mongoland» og fem år etter «Eventyrland» er han tilbake med en film det er mulig å se som en slags mørk, utflippa bakrusblanding av de to mest vellykkede filmene hans, med mange av skuespillerne derfra.
«Now It's Dark» starter med at Silje Salomonsen går lettkledd rundt i huset, før hun etter et dramatisk møte tumler ut i natta, iført svart parykk og en motocrossgenser. På sin ferd i mørket gjennom Stavanger møter hun eller støter på kjente og ukjente, samtidig som vi gradvis får vite mer om hva hun er på vei fra og hvorfor.
Bildene, musikken til Thomas Dybdahl, skuespillerne, typene og miljøskildringene funger langt bedre enn historiens smertepunkt og måten det formidles på. Forholdet mellom Salomonsen og hennes gamle venninne, spilt av Pia Tjelta gir anslag til et drama om identitet som filmen burde utnyttet bedre.
Ommundsen har regissert, skrevet, produsert og klippet filmen. Han har et eget blikk for det skitne og dunkle Stavanger, men er ikke like god på kombinasjonen av indre og ytre drama, samt den vonde historien som ligger under mørket i «Now It's Dark». Som en slags reise til nattens ende i Mongoland er filmen bedre stykkevis og underveis enn som helhet.
Ambisjonene og visjonen er det lett å se, i en film hvor det kompromissløst egenrådige både blir dens styrke og svakhet. Som en stavangersk parallell til David Lynchs «Inland Empire» er «Now It's Dark» en film egnet til å dele publikum som kritikere. Jeg skulle ønske jeg likte den bedre.
Anmeldt av TERJE EIDSVÅG